Uke 6 (2) Malapascua

Jeg brukte formiddagen til å padle rundt øya i kajakk og snorkle. Dessverre kunne jeg ikke ta med kameraet (utleiestedet hadde ingen "dry bag"), men jeg fikk oppleve fiske med et svært garn fra flere lokale båter (bankaer). Jeg så på avstand at det var en rekke båter (et par mellomstore bankaer og flere små) samlet et stykke ut på havet. Da jeg padlet over til dem drev de og dro inn et langt garn. Det var ti mann ombord på den ene bankaen, den de dro garnet ombord i, og så var det flere små (ser ut som små kajakker) rundt med folk som hjalp til eller så på. Noen hoppet i vannet og dykket rundt garnet, mens andre satt i sine små bankaer med barn helt ned i 3-4 års alderen (?), midt på havet, og fulgte opptrinnet. Fisken de fikk opp var små tunfisk, 2 - 4 kg.

Det fiskes mye på Filippinene, på mange måter. Dessverre har de et rykte på seg for å fiske med metoder som skader naturen, både med dynamitt og ved hjelp av cyanid (!). Det jobbes forresten med holdningsendringer og innføring av alternative metoder mange steder, så det er mulig denne tradisjonen er i ferd med å forsvinne.

Da jeg hadde kommet til baksiden av øya så jeg plutselig et par lokale dykkere laaangt fra land (3 - 400m?). Det var en del vind der, men ikke så dypt (3 - 5 m?). De hadde bare dykkemaske på seg, så de måtte være svært gode svømmere, og i brukbar form. Ikke bare svømte de frem og tilbake til fiskeplassen, men de drev på lenge og dykket.

Da jeg kom hjem brygget det opp til storm:

Storm er kanskje å ta i, men tropisk regnvær i alle fall. Det ga fine fotoobjekter:

... mens andre fikk annet å tenke på; komme seg i hus for eksempel:

Regnværet varte en halv times tid, og så klarnet det opp. De første fem ukene av reisen min regnet det én gang. Nå har det vært flere regnskurer her på Malapascua, alle om ettermiddagen, og det regnet mer eller mindre en hel dag (mandag). Jeg føler likevel at det regner adskillig mindre her enn det gjorde for eksempel på Mauritius. Det kan være at det er noe mer ustabilt så langt øst på Filippinene, som jeg nå er, enn det var særlig på Palawan (lengst i vest) og i Dumaguete og Siquijor.

Stranda jeg bor på ligger vendt mot solnedgangen, her har sola startet nedstigningen:

Før jeg gir meg helt over til kveldsstemningen, vil jeg komme med et tips til alle som skal snorkle. Jeg kjøpte meg egen maske av anerkjent merke, snorkel ... og ordentlige badesko! Veldig greit å ha med alle sjøpinnsvin og kråkebollene. Jeg har imidlertid vært litt misfornøyd med at glasset i maska dugger. Løsning? Selvsagt; spør i en av de mange dykkersjappene, de vet alt om slikt. Jeg fikk to råd med hensyn til preparering av maska; jeg kunne varme opp glasset med en flamme, eller jeg kunne smøre glasset inn med tannkrem på begge sider og la maska ligge til neste dag før jeg renset den. I tillegg er det vanlig å smøre inn spytt på innsiden av maska før man dykker eller snorkler. Jeg valgte metoden med tannkrem, og det virket helt fantastisk! Maska var så klar som den aldri har vært da jeg snorklet i dag, og sikten ned til korallene og fiskene ble noe helt annet.

Jeg leste forresten i "Insight Guides" i dag at det finnes 500 ulike korallarter i hele verden, og at 488 av dem lever på Filippinene. I tillegg er det mer enn 1000 forskjellige fiskeslag her. Disse faktaopplysningene tror jeg så gjerne, det er en helt utrolig variasjon i flora og fauna (er fisk fauna?) under vann. Jeg kan forresten anbefale Insight Guides som reiselektyre, jeg har brukt min bok om Filippinene veldig mye, i tillegg til "Lonely Planet", som har mer faktaopplysninger.

Fargespillet om ettermiddagen varierer konstant:

Når man bor på ei lita øy uten motorisert trafikk, mopeder får ikke kjøre langs stranda, lite elektrisk lys annet enn fra resortene, lite musikk fra barene (fra et par) ... da blir det veldig fredelig, og samfunnet lever i fase med dagslyset. Stemningen gjør at folk summer dempet med hverandre. Mange setter seg ut i den siste ettermiddagssola og sier ikke noe, bare nyter roen:

Til og med selgerne har en avslappet holdning, på tross av at de helt sikkert er avhengig av å selge for å få til mat. De spør på en vennlig og forsiktig måte om man vil ha noe, og når noen sier nei, så nikker de bare og sier stille; ok! maybe later. Snakker om forskjell fra arabiske land, hvor du verken får gå i fred, og om du sier nei til en vare blir du forfulgt, noen ganger også skjelt ut om du ikke kjøper noe! Nå er det nok ikke like idyllisk over alt, heller ikke på Filippinene. Jeg har hørt at selgere kan være til irritasjon på Boracay, og jeg har da opplevd verre selgere enn dette andre stedet i dette landet. Hadde alle vært som selgerne på Malapascua!

Og sola nærmet seg vannlinja:

For to dager siden var det fullmåne og klart. Utpå kvelden virket det lyst som midt på dagen. Stjernene vises ikke så tydelig når månen er stor, men med så lite lys som det ellers er i nærheten virker de da både mange og klare nok! Noen skyer i horisonten var opplyst av måneskinnet, det virket som om vi satt og ventet på en produksjon fra filmstudioet "DreamWorks" (introduksjonen med gutten som sitter på månen (?) mellom noen skyer ... hvis jeg husker rett).

Klimaet er perfekt; 25 - 28 grader, en rolig vind stryker mot kinnet ... jeg har ikke kamera for å ta bilder i dårlig lys, men det er nok ikke mulig å få frem stemningen med et bilde likevel ... det kunne kanskje gå med ord, men da får jeg nok begynne å skrive poesi.

Med et siste bilde av det siste lyset ... god kveld!

Nå blir det seks dager i urbane strøk (to dager i Cebú, én i Manila og tre i Jakarta), før jeg ankommer Bali i Indonesia torsdag i neste uke. På gjensyn.