Dagens plan (og jeg som skrev i går at jeg ikke legger planer) var å ta meg til den eldste delen av Manila, Intramuros (betyr "innenfor murene"). Intramuros er den historiske delen av dagens Manila, der regjeringen hadde sitt sete under spanjolenes styre fra slutten av 1500-tallet. Byen kalles også for "The Walled City", da den omgis av en kraftig mur (festning/ citadel).
Jeg spaserte til Intramuros, for dette skal jo også være en tur med mye mosjon og frisk luft. Da jeg nærmet meg oppdaget jeg imidlertid at rundt den gamle bymuren lå en golfbane! Banen lå mellom muren (festningen) og en bilvei/ringvei som går rundt Intramuros. I ytterkanten av golfbanen var det et kraftig gjerde, og mellom gjerdet og ringveien var det en park. Her bodde det mange fattige, husløse familier.
Kontrasten mellom innefor og utenfor gjerdet var slående:
Jeg kunne selvfølgelig ikke dy meg: Jeg fant raskt fram til klubbhuset og det tok ikke lang tid før jeg selv var innenfor gjerdet, med kølla i hånda:
Caddy hadde jeg også fått med meg:
Det var en flott bane med morsom, om enn svært annerledes layout enn hva jeg har spilt tidligere. Det var en kort bane med mange par-3-hull og bare ett par-5-hull. Omgivelsene var imidlertid inspirerende originale og vakre for øyet. Kondisjonen var ikke helt per klasse, blant anet fordi de nettop hadde hullet og sandet greenene. Et av de mest prominente trekkene ved banen var alle vannhindrene, positivt både for det golfmessige og estetikken. De hadde til og med sin egen "green-øy" på et av par-3-hullene. Legg merke til ballen som ligger rett til høyre for flagget (perfekt utslag med 5er jern, men ingen birdie ... %&?#&).
Det var eksotisk å gå rundt på en så flott bane med den gamle bymuren på den ene siden og den voldsomme trafikken på andre (det var likevel ikke mye støy på banen).
... og slik tok de husløse seg ut - sett innenfra:
På to steder var banen gjennomskåret av veier som gikk inn til Intramuros. Banen hadde da sine egne "politifolk" kledd i blå uniformer, med hatter lik dem vi kjenner fra Guardia Civil (tilfeldig, eller har det noe å gjøre med områdets spanske opprinnelse?), som stoppet trafikken og loset oss over. En slik vei ligger like bak kafeen som var etablert ute på banen. Legg merke til hvordan kafeen er installert i en bygning som ser ut som den har tilhørt den gamle festningen.
Også klubbhuset gjorde bruk av en del av den gamle festningen, her et bilde av den flotte patioen midt i bygget:
Til slutt ble det litt tid til å følge dagens "plan"; jeg gikk gjennom Intramuros. Det var en tur som bød på noen overraskelser. Først kom jeg til Manila Katedral:
Hvordan vi vurderer våre inntrykk har vel noe å gjøre med hvilke forventninger vi møter med. Jeg hadde nok ventet meg noe mer "genuint historisk" i Intramuros enn hva jeg fant på min korte vistelse. Kanskje var det noen bygninger av historisk verdi, men jeg ble først og fremst slått av fattigdommen, som jeg tolket som forfall. Kanskje skyldes det bare mine manglende kunnskaper om Intramuros, Manila og Filippinene, men bygninger som dem på bildet under ga verken følelsen av "historisk" eller et sted med status:
... men det så ikke ut til å plage ungene i gata:
Vel inne i Intramuros måtte jeg også en tur opp på bymuren for å ta golfbanen i øyesyn. Det er jo et imponerende, nesten majestetisk syn når man står oppe på den kraftige muren (festningen) og overskuer golfbanen og Manila skyline mot sør. Legg også merke til alt det grønne. Jeg har aldri vært noe sted så frodig som dette, og det er ikke bare fullt av grønne vekster, men beplantningene er vakre og gir en følelse av at noe slikt dette må det være i Edens hage.
Til nå har det vært mange bilder av grønne områder i Manila. Det er mye grønt her, men la det samtidig være klart; her er det også TETT med mennesker mange steder, og det er MANGE biler og tett trafikk. Trafikkulturen er slett ikke det verste jeg har opplevd, men det er nok ikke så mange lyskryss der det er mye trafikk som for eksempel hjemme.
Jeg gikk innom et stort varemagasin på vei hjem, de hadde nyttårssalg. Det ble nesten for mye for meg; det var så tett med mennesker og (særlig) så mye støy at det var ikke til å holde ut. For dem som har anleding til det, virker det på meg som om shopping (eller bare vindusshopping?) er fritidssyssel nummer én. Stakkars dem som skal jobbe på et slikt sted mange og lange dager!
Til slutt bare et par ord om et tema jeg håper å klare å uttrykke noe om etterhvert: Det lette og gode i menneskenes måte å være på her nede. Det er selvsagt slik at med denne fattigdommen er det mange som tigger eller forsøker å selge små ting eller tjenester. Til nå har jeg imidlertid aldri følt meg trukket opp av dette. Selgere og tiggere henvender seg på en ok måte, og det kanskje aller viktigste: smilene er aldri langt unna. Så langt føler jeg meg behandlet som en velkommen, viktig gjest. Det er ikke verst!
P.S. Dersom du vil se bildene i full størrelse er det bare å klikke på dem.
Jeg spaserte til Intramuros, for dette skal jo også være en tur med mye mosjon og frisk luft. Da jeg nærmet meg oppdaget jeg imidlertid at rundt den gamle bymuren lå en golfbane! Banen lå mellom muren (festningen) og en bilvei/ringvei som går rundt Intramuros. I ytterkanten av golfbanen var det et kraftig gjerde, og mellom gjerdet og ringveien var det en park. Her bodde det mange fattige, husløse familier.
Kontrasten mellom innefor og utenfor gjerdet var slående:
Jeg kunne selvfølgelig ikke dy meg: Jeg fant raskt fram til klubbhuset og det tok ikke lang tid før jeg selv var innenfor gjerdet, med kølla i hånda:
Caddy hadde jeg også fått med meg:
Det var en flott bane med morsom, om enn svært annerledes layout enn hva jeg har spilt tidligere. Det var en kort bane med mange par-3-hull og bare ett par-5-hull. Omgivelsene var imidlertid inspirerende originale og vakre for øyet. Kondisjonen var ikke helt per klasse, blant anet fordi de nettop hadde hullet og sandet greenene. Et av de mest prominente trekkene ved banen var alle vannhindrene, positivt både for det golfmessige og estetikken. De hadde til og med sin egen "green-øy" på et av par-3-hullene. Legg merke til ballen som ligger rett til høyre for flagget (perfekt utslag med 5er jern, men ingen birdie ... %&?#&).
u
Det var eksotisk å gå rundt på en så flott bane med den gamle bymuren på den ene siden og den voldsomme trafikken på andre (det var likevel ikke mye støy på banen).
... og slik tok de husløse seg ut - sett innenfra:
På to steder var banen gjennomskåret av veier som gikk inn til Intramuros. Banen hadde da sine egne "politifolk" kledd i blå uniformer, med hatter lik dem vi kjenner fra Guardia Civil (tilfeldig, eller har det noe å gjøre med områdets spanske opprinnelse?), som stoppet trafikken og loset oss over. En slik vei ligger like bak kafeen som var etablert ute på banen. Legg merke til hvordan kafeen er installert i en bygning som ser ut som den har tilhørt den gamle festningen.
Også klubbhuset gjorde bruk av en del av den gamle festningen, her et bilde av den flotte patioen midt i bygget:
Til slutt ble det litt tid til å følge dagens "plan"; jeg gikk gjennom Intramuros. Det var en tur som bød på noen overraskelser. Først kom jeg til Manila Katedral:
Hvordan vi vurderer våre inntrykk har vel noe å gjøre med hvilke forventninger vi møter med. Jeg hadde nok ventet meg noe mer "genuint historisk" i Intramuros enn hva jeg fant på min korte vistelse. Kanskje var det noen bygninger av historisk verdi, men jeg ble først og fremst slått av fattigdommen, som jeg tolket som forfall. Kanskje skyldes det bare mine manglende kunnskaper om Intramuros, Manila og Filippinene, men bygninger som dem på bildet under ga verken følelsen av "historisk" eller et sted med status:
... men det så ikke ut til å plage ungene i gata:
Vel inne i Intramuros måtte jeg også en tur opp på bymuren for å ta golfbanen i øyesyn. Det er jo et imponerende, nesten majestetisk syn når man står oppe på den kraftige muren (festningen) og overskuer golfbanen og Manila skyline mot sør. Legg også merke til alt det grønne. Jeg har aldri vært noe sted så frodig som dette, og det er ikke bare fullt av grønne vekster, men beplantningene er vakre og gir en følelse av at noe slikt dette må det være i Edens hage.
Til nå har det vært mange bilder av grønne områder i Manila. Det er mye grønt her, men la det samtidig være klart; her er det også TETT med mennesker mange steder, og det er MANGE biler og tett trafikk. Trafikkulturen er slett ikke det verste jeg har opplevd, men det er nok ikke så mange lyskryss der det er mye trafikk som for eksempel hjemme.
Jeg gikk innom et stort varemagasin på vei hjem, de hadde nyttårssalg. Det ble nesten for mye for meg; det var så tett med mennesker og (særlig) så mye støy at det var ikke til å holde ut. For dem som har anleding til det, virker det på meg som om shopping (eller bare vindusshopping?) er fritidssyssel nummer én. Stakkars dem som skal jobbe på et slikt sted mange og lange dager!
Til slutt bare et par ord om et tema jeg håper å klare å uttrykke noe om etterhvert: Det lette og gode i menneskenes måte å være på her nede. Det er selvsagt slik at med denne fattigdommen er det mange som tigger eller forsøker å selge små ting eller tjenester. Til nå har jeg imidlertid aldri følt meg trukket opp av dette. Selgere og tiggere henvender seg på en ok måte, og det kanskje aller viktigste: smilene er aldri langt unna. Så langt føler jeg meg behandlet som en velkommen, viktig gjest. Det er ikke verst!
P.S. Dersom du vil se bildene i full størrelse er det bare å klikke på dem.
Det tok ikke lang tid før golfkølla kom frem :). Her er det bare regn å blåst, så nyt sommeren! Flotte bilder, og jeg lærer mye om stedene du besøker :)). Klem
SvarSlett