Uke 5 (1) Siquijor - Cebu

Jeg fikk med meg nok et par bilder fra daglivet på Siquijor før jeg dro. Dette er en bensinstasjon, og slike tror jeg det var ti av bare i lille San Juan. Til og med da jeg tok tricycle til båten klokken fem om morgenen var det noen som hadde åpnet sin lille bensinstasjon for å tjene noen få pesos. Bensinen oppbevarte de for det meste i 1,5 og 0,5 liters colaflasker.

Og sikkerheten var selvsagt ivaretatt på profesjonell måte, alle var utstyrt med skiltet "No Smoking":

Det er billig å få klærne sine vasket i Asia. Billig klesvask skyldes imidlertid ikke utstrakt grad av automatisering. Her vasker man klærne for hånd på steinene. Det ligger nok adskillig mer arbeid i et rent plagg her, enn når vi vasker våre klær hjemme:

Så bar det ut på reise igjen.

Henting på hotellet klokken 0500, båten gikk 0600. Hurtigbåt denne gangen, men det tok sin tid. Vi var fremme 1130. Jeg hadde heldigvis betalt for "buissnessclass", for det var både varmt og trangt på turistklasse, mens hos oss var det både AC og store, brede seter. Men "buissnessclass" var vel å ta litt i. De temmelig slitne setene hadde følgende instrukser skrevet på siden: "Fasten seatbelt in case of turbulence ...", så det var ingen tvil om hvor de kom fra.

Her har vi nettopp vært innom naboøya til Cebu, Bohol. Det sparket godt ifra.

Vel fremme i Cebu ble vi minnet på hvordan den ekstreme fattigdommen uttrykker seg. Disse stakkarene, de både så og oppførte seg temmelig forkomne, padlet inntil båten for å tigge noen pesos. Senere på dagen, da jeg gikk ut av hotellet fikk jeg se eksempler på fattigdom og fornedrelse som jeg ikke engang vil skrive om her i bloggen. Jeg hadde en lengre drosjetur utpå ettermiddagen, både for å se meg om og for å kunne bruke sjåføren som guide. Sjåføren fortalte meg da at mange av de fattigste, de er som oftest husløse, er migranter, innvandrere fra andre regioner, blant annet Mindanao. Dette er samme forklaring som jeg fikk i Palawan. Der kom migrantene fra andre øyer, blant annet Malaysia (Borneo).

Men er det stor fattigdom finner man gjerne også stor rikdom. Kontrastene er store. Jeg dro innom Ayala Mall (storsenter), og det lignet veldig Greenbelt Mall i Manila. Inni var de som tro kopier. Her slipper ingen tiggere inn (men kanskje noen fattige?).

... og hvor bar ferden så? Jo, surprise, surprise; jeg havnet på Cebu Country Club. Tydeligvis en ganske moden bane, men i topp stand. Denne gangen syntes jeg det var for dyrt ... (sukk), men de tillot i alle fall gjestespillere:

Så ble det i stedet en lengre drosjetur til ei middels stor øy som ligger like ovenfor byen Cebu, Mactan. Cebu er den nest største byen på Filippinene med 3 millioner innbyggere. Det er ganske tett trafikk her, og et ubrukelig kaos. Flyplassen til Cebu ligger på Mactan, og jeg har lest at mange flyr hit, blant annet fra Hong Kong, og så finner de seg en resort på Mactan for helgen. Av den grunn hadde jeg lyst til å se noen av disse resortene, om det var bra strender der etc. Jeg ble veldig skuffet. I forhold til hva jeg har sett til nå på Filippinene var det ikke rare greiene, samtidig som resortene var svært kostbare!

På vei hjem ebbet dagen ut, så dagens solnedgang fikk jeg bare så vidt med meg da vi kjørte over brua på vei tilbake til Cebu by, hvor jeg bor. Ikke rare greiene etter hva jeg har sett de siste dagene på Siquijor.

Med tanke på morgendagen vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre: Om jeg skal ta et fly nordover til Boracay, finne landtransport til nordspissen av øya Cebu (140 kilometer) for å dra til øya Malapasqua ("Boracay slik den så ut for 20 år siden") eller bli et par dager i Cebu. Jeg får bruke kvelden til å tenke meg om. God kveld!