Dagens tekst blir kort. Har vært på utflukt 0800 - 1800 og skal på ny utflukt i morgen 0715.
Ting har forandret seg; det er blitt luftigere og frodigere. Kontrasten er tydelig når dagens og gårsdagens frokostrestaurant sammenlignes:
Dagens utflukt hadde først og fremst som mål å utforske Puerto Princesa Underground river. Det var henting i minivan, klassisk opplegg her borte. Sjåføren holdt som vanlig farten godt oppe på de svingete veiene, vi ble ristet godt sammen på de ikke helt perfekte veiene (støpt med sement!), det ble gratis berg- og- dalbane. De to første timene ble tilbragt i vanen, inkludert et lite stopp for nødvendige ærend og forfriskninger. Så var vi ved bilturens ende og det var tid for gruppebilde. En veldig hyggelig gjeng:
Jeg gledet meg til å komme nærmere sjøen etter så mange dager uten å få dyppet ei tå i den. Det fikk jeg i dag, selv om det ikke ble så mye mer enn foten og leggen. Her skal vi borde en typisk båt for området. Båtene fungerer flott, men jeg spør meg hvordan pieren kan være så dårlig utbygd når vi nå var på vei mot det som er Palawans største, og én av Filippinenes største tuistattraksjoner, som de har promotert opp og i mente de siste årene. Det følger vel bare det sterke inntrykket jeg har fra jeg landet i Manila på søndag; her investerer man ikke mye i infrastruktur (hvor blir det av pengene?):
Det er fint på sjøen, og filippinerne kan sjøfart, i alle dimensjoner. Disse to kunne denne farkosten godt, selv om en nordmann i dag kanskje vil si at dette virker noe primitivt. Mannskapet sitter på motoren:
Humøret var på topp hos reiseleder (t.h.) og to av utflukterne:
Vel fremme ved målet sertifiserte reiseleder mitt besøk med et bilde av meg foran plakaten som forteller hvor vi er, jeg har mitt alibi i orden!
Nå burde ikke denne severdigheten behandles på en slik lettvint måte som jeg her gjør. Dette er virkelig noe for seg selv. Det er en grunn til man har valgt denne "Underground River" til et av naturens sju underverker. Vi snakker her om en hule med elv som går 8,3 km innover. 4,3 km av disse regnes som relativt tilgjengelige, men ikke mer tilgengelig enn at turistene ikke får besøke mer enn 1,5 km av denne strekningen. Det er et flott syn på utsiden av grotten, og en forventning blant de besøkende:
Det var for dårlig lys inne da vi var der til at jeg kunne ta bilder som på noen som helst måte kunne rettferdiggjøre det fantastiske synet som møtte oss. Jeg har derfor kopiert et bilde fra nettsiden til
som man kan benytte for å få frem mye nyttig informasjon om dette naturfenomenet, dersom man ønsker. Vi hadde en kunnskapsrik og vittig cicerone på båten da vi fartet gjennom hulen, men selv må jeg innrømme at jeg heller ville ha opplevet den fantastiske stillheten som hersker der inne. Det eneste som ga lyd utenom oss var dryppingen fra taket ned i elva og noen små, spesielle fugler. Av dyreliv ellers var det bare tusener av flaggermus.
Her er vi på vei ut av grotten:
Noen steder tenker jeg at vi er i jungelen, ispedd noen spor av sivilisasjon, her noen italienere:
Jeg har bare vært her noen få dager, og jeg gjør meg noen refleksjoner, men jeg antar at sluttstrek, uansett hvor lenge jeg blir her, som vanlig vil være: Etter å ha observert og spurt, tenkt og følt, analysert og fortvilt, må jeg likevel innrømme for meg selv at jeg ikke har forstått noenting!
Men interessant er det.
Hvem flyr gjennom luften her? Klikk på bildet om du vil se det i full størrelse.
Nei, se. En norsk flaggermus!
Sånn er det noen ganger når man er på ekskursjon. Firmaene på dette området, "event"-produsentene, er etterhvert blitt så kreative at du kan komme bort i mye rart som du aldri trodde du hadde bestilt. Utflukten ble avsluttet med et besøk på en butikk hvor alle kunne handle, men da var vi nesten hjemme, og jeg så trøtt at det ble en tricycle hjem
Snipp, snapp, snute; så var dagen ute!
Ting har forandret seg; det er blitt luftigere og frodigere. Kontrasten er tydelig når dagens og gårsdagens frokostrestaurant sammenlignes:
Dagens utflukt hadde først og fremst som mål å utforske Puerto Princesa Underground river. Det var henting i minivan, klassisk opplegg her borte. Sjåføren holdt som vanlig farten godt oppe på de svingete veiene, vi ble ristet godt sammen på de ikke helt perfekte veiene (støpt med sement!), det ble gratis berg- og- dalbane. De to første timene ble tilbragt i vanen, inkludert et lite stopp for nødvendige ærend og forfriskninger. Så var vi ved bilturens ende og det var tid for gruppebilde. En veldig hyggelig gjeng:
Jeg gledet meg til å komme nærmere sjøen etter så mange dager uten å få dyppet ei tå i den. Det fikk jeg i dag, selv om det ikke ble så mye mer enn foten og leggen. Her skal vi borde en typisk båt for området. Båtene fungerer flott, men jeg spør meg hvordan pieren kan være så dårlig utbygd når vi nå var på vei mot det som er Palawans største, og én av Filippinenes største tuistattraksjoner, som de har promotert opp og i mente de siste årene. Det følger vel bare det sterke inntrykket jeg har fra jeg landet i Manila på søndag; her investerer man ikke mye i infrastruktur (hvor blir det av pengene?):
Det er fint på sjøen, og filippinerne kan sjøfart, i alle dimensjoner. Disse to kunne denne farkosten godt, selv om en nordmann i dag kanskje vil si at dette virker noe primitivt. Mannskapet sitter på motoren:
Humøret var på topp hos reiseleder (t.h.) og to av utflukterne:
Vel fremme ved målet sertifiserte reiseleder mitt besøk med et bilde av meg foran plakaten som forteller hvor vi er, jeg har mitt alibi i orden!
Nå burde ikke denne severdigheten behandles på en slik lettvint måte som jeg her gjør. Dette er virkelig noe for seg selv. Det er en grunn til man har valgt denne "Underground River" til et av naturens sju underverker. Vi snakker her om en hule med elv som går 8,3 km innover. 4,3 km av disse regnes som relativt tilgjengelige, men ikke mer tilgengelig enn at turistene ikke får besøke mer enn 1,5 km av denne strekningen. Det er et flott syn på utsiden av grotten, og en forventning blant de besøkende:
Det var for dårlig lys inne da vi var der til at jeg kunne ta bilder som på noen som helst måte kunne rettferdiggjøre det fantastiske synet som møtte oss. Jeg har derfor kopiert et bilde fra nettsiden til
www.puerto-undergroundriver.com
som man kan benytte for å få frem mye nyttig informasjon om dette naturfenomenet, dersom man ønsker. Vi hadde en kunnskapsrik og vittig cicerone på båten da vi fartet gjennom hulen, men selv må jeg innrømme at jeg heller ville ha opplevet den fantastiske stillheten som hersker der inne. Det eneste som ga lyd utenom oss var dryppingen fra taket ned i elva og noen små, spesielle fugler. Av dyreliv ellers var det bare tusener av flaggermus.
Her er vi på vei ut av grotten:
Noen steder tenker jeg at vi er i jungelen, ispedd noen spor av sivilisasjon, her noen italienere:
Jeg har bare vært her noen få dager, og jeg gjør meg noen refleksjoner, men jeg antar at sluttstrek, uansett hvor lenge jeg blir her, som vanlig vil være: Etter å ha observert og spurt, tenkt og følt, analysert og fortvilt, må jeg likevel innrømme for meg selv at jeg ikke har forstått noenting!
Men interessant er det.
Hvem flyr gjennom luften her? Klikk på bildet om du vil se det i full størrelse.
Nei, se. En norsk flaggermus!
Sånn er det noen ganger når man er på ekskursjon. Firmaene på dette området, "event"-produsentene, er etterhvert blitt så kreative at du kan komme bort i mye rart som du aldri trodde du hadde bestilt. Utflukten ble avsluttet med et besøk på en butikk hvor alle kunne handle, men da var vi nesten hjemme, og jeg så trøtt at det ble en tricycle hjem
Snipp, snapp, snute; så var dagen ute!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentér gjerne innholdet eller utformingen. Er det noe jeg bør skrive (mer) om?