Uke 3 (3) EL Nido - Coron

Flyttedag.

En lang dag på havet. Mange synes dette er den kjedeligste delen av deres reise, men jeg liker meg på havet. Synes det er greit å ikke gjøre noe annet enn å følge med på det skiftende landskapet (vi nordmenn er kanskje noe spesielle der, jf. hurtigrutereportasjen sist sommer), solas gang over himmelen, bølgene ... og så kan man zzzz litt. Jeg var oppe 0600, spiste frokost og kom meg til båtterminalen, for på min billett sto det at båten skulle gå 0800. Den gikk 0915 og vi var fremme i Coron 1730. Turen gikk uten stopp, så det ble en lang dag på vannet!

Ikke store farkosten til å farte over åpent hav (Sør-Kina havet).

Starten på turen gjorde meg (litt) skeptisk, for vi måtte alle sette oss på de langsgående benkene inne i overbygget - med flytevester på, ellers fikk vi ikke legge ut. Alle tok på seg vestene, med unntak av to russere som lot som de ikke forsto. De tok seg en øl i stedet. Vi var ca. 40 passasjerer ombord, så vi satt trangt.

100 meter fra brygga tok vi av oss vestene og spredte oss rundt på båten; på fordekket, taket, relingen ... mens noen foretrakk de polstrede benkene inne, hvor det nå var god plass.

Selv fant jeg meg en plass på fordekket hvor jeg kunne ligge (sov litt) eller sitte med bena utenfor ripa. Deilig å avkjøle seg litt, for det ble mye sol på turen; sol fra nesten skyfri himmel hele tiden. Jeg løste dette med å ta på meg en lett anorakk med hette som ga den beskyttelsen jeg ønsket mot både sol og vind.

Over det åpne Sør-Kina havet så vi mange flyvefisk. De var små, fløy vel en meter over vannet i omtrent hundre meter, så dykket de igjen. Det finnes ca. 70 forskjellige arter på verdensbasis, under har jeg valgt ut et bilde fra nettet som ligner på dem vi så (små, grå, svarte og hvite):

Da vi nærmet oss Busuanga, som er øya Coron ligger på, så vi et voldsomt regnnvær i horisonten, og over regnværet hadde denne imponerende cumulusen bygget seg opp. Snakk om skyformasjon i splendid isolation:

Busuanga og de andre øyene rundt hører til regionen Minaropa (region 4), men jeg har hørt dem betegnet som nordlige Palawan. Som før nevnt er det omtrent 1780 øyer i denne regionen (nesten en tredjedel av alle øyene på Filippinene). Denne delen av landet har imidlertid vært ganske utilgjengelig tidligere, frem til i dag hvor det går flere daglige flyavganger fra både Puerto Princesa og Coron til Manila. Dette har gjort at utviklingen her har tatt lengre tid enn andre steder. Palawan (Minaropa) strekker seg nesten ned til Borneo i Sør-Vest, mens fra Coron i Nord-Øst er det bare 45 min. flytur til Manila. Totalt er det 2000 km. med kystlinje i denne regionen.

Det var ingen mangel på hvite strender omkranset av palmer da vi nærmet oss Busuanga:

Området har en intens og blodig krigshistorie (WW II). Dette har også hatt stor innvirkning på dagens turisme for Coron. 24 september 1944 angrep og senket amerikanske fly 24 japanske marinefartøyer som hadde ankret opp i Coron-bukta og rundt Busuanga. Vrakene av disse skipene er i dag et yndet dykkermål, og Forbes Magazine har ranket Coron som et av verdens 10 beste reisemål for scuba-dykking. Her finnes mange firmaer som opererer innenfor denne bransjen, blant annet kan man ta flere typer dykkesertifikater. Et annet yndet dykkemål er et ferskvann som ligger på øya Coron kalt Lake Barracuda, der det finnes store ferskannsbarracudaer.

Noen nøyer seg med å feste, slik som dem på denne partybåten, tre timers båttur fra Coron. De ropte og skålte da vi passerte:

Vel fremme i Coron måtte jeg finne meg et sted å sove. Det var ikke så enkelt, for alle overnattingssteder i sentrum var fulle. Endte opp på "Hotel Michelangelo" i utkanten av byen. Eid og drevet av en italiener fra Modena. Det var OK, for de hadde en terrasse på pæler i bukten med utsikt mot havet, lagunen og byen. Der var ikke mange lys å se, men hva var det mest prominente kjennetegnet i mørket? Jo, et gedigent, opplyst kors på toppen av åsen over byen. Dét får man til her.

Før jeg la meg gikk jeg opp på taket av hotellet for å se på stjernehimmelen, og for første gang her nede fikk jeg virkelig se hvordan den kan være i tropene en natt uten måne: Hele himmelen oversådd, og med varmen og en svalende bris; magnifique! God natt.