Uke 4 (3) Siquijor

Det er så fredelig her!

På plass i enda en ny havn. Denne gangen på ei mindre øy, som likevel er regnet som egen region; Siquijor. Dette er øya som er kjent for sine trolldomskunster her på Filippinene. De har både svart og hvit magi, men det blir sagt at det meste av denne kompetansen brukes i dag til healing (helbredelse, på en eller annen måte). Ifølge min sjåfør, som kjørte meg til hotellet er det ca. 50 personer som driver med healing på Siquijor, men ”det er bare humbug”, ifølge ham.

Turen fra Dumaguete tok en knapp time med hurtigbåt. Båten la til ved denne pieren, og som man ser er det ikke akkurat noen naturlig havn her:

Jeg ble kjørt rundt av en tricycle noen mil for å finne et passende sted å bo. Det er høysesong nå, så det var ikke enkelt å finne noe. Det meste var fullt eller for dyrt. Jeg endte opp med et hotell som lå over klippene i San Juan, Hotel Royal Cliff. Her et bilde av hytta mi:

En koselig, åpen restaurant ligger helt mot havet, her fotografert fra sjøsiden ved lavvann dagen etter at jeg kom.

Hytta mi har ikke AC, men ei stor vifte i taket gjør susen, og sammen med et rommelig dusjrom, kjøleskap og egen terrasse må jeg vel si at det er bra valuta for pengene når jeg betaler 145 kroner natta for herligheten. Jeg satte meg nedenfor restauranten og nøt av utsikten. Jeg er langt sør på Filippinene nå, i sørvest ser jeg Mindanao.

Jeg ble sittende ute lenge utover kvelden. I forhold til alle andre steder jeg har vært følte jeg det som om jeg var kommet til ødemarka. Det var ingen lys å se noen steder, heller ikke på havet, selv om her er vidt utsyn. Mørket og stillheten ble bare brutt av et vell av stjerner på himmelen og fugler og sikader som sang sine kveldssanger. Det føltes som Edens hage, som Paradiset.

… men selvsagt, der er det en slange! Denne kom krypende bare halvmeteren fra meg før jeg så den. Det er en havslange, de kaller den en ”Sea Cobra”, og den skal visstnok være svært giftig. Av og til tar den seg opp fra havet for å få oksygen. Da jeg gjorde andre oppmerksom på den ble det ikke mer oppstyr enn at jeg fikk beskjed om; ”ikke ta på den!”.

Jeg tok meg en spasertur bortover veien for å finne et sted med Wi-Fi. Det fant jeg på et hotell som het Coco Grove, et flott sted med egen strand, det har vi ikke her. Prisen for å bo der var imidlertid langt høyere enn her, så det var ikke noe alternativ. Tok likevel et par bilder. Om man bestiller på forhånd får man et rom her for vel 300 kroner natta, ikke noe dårlig alternativ. Hotellet rangeres høyt av tidligere gjester. Når jeg oppdaterer denne artikkelen i ettertid har jeg snakket med noen svensker som bodde her ei uke, og de var veldig fornøyd. Den flotte stranda og de gode snorklemulighetene (koraller og fisk) gjør også dette stedet mer attraktivt:

Coco Grove hadde karpedam også, virkelig fargerike fisker:

På vei tilbake tok jeg bilde av dette flotte huset. Faktisk er det svært mange av dem rundt om på Siqijor. Ifølge min tricyclesjåfør som kjørte meg til hotellet eies mange av dem av utlendinger, særlig amerikanere, som har giftet seg med filippinske jenter. Dette huset eies imidlertid av en svenske:

Men blomstene er like vakre over alt, hos fattig og hos rik. Variasjonen av trær, planter og blomster er noe jeg stadig må komme tilbake til, det er så overveldende at jeg klarer fortsatt ikke å bli helt vant til det. Her en noe spesiell blomst som satt på et tre like ved hytta mi (jeg kunne tatt hundre forskjellige bilder av blomster):

... og når jeg skriver dette, etter å ha forlatt Siquijor, må jeg innrømme at én av de ting jeg husker best er de flotte solnedgangene. De ble bare finere og finere utover i uka, for været ble bedre. Her en variant fra sist lørdag: