Kineserne bruker i dag hovedsaklig den gregorianske kalenderen, slik som oss, men de feirer likevel høytider etter den kinesiske kalenderen. Av disse er vel kinesisk nyttår mest kjent. Den kinesiske kalenderen fastsettes etter solens og månens posisjoner, og nyttår faller på andre nymåne (en sjelden gang tredje) etter vintersolverv, mellom 21. januar og 19. februar. Årene er delt i sykluser basert på 12 dyretegn (og får navn etter disse), de fem forvandlingsfasene (jord, ild, tre, vann og metall) og Yin og Yang. Det kan være 60 forskjellige kombinasjoner av disse, og i 2012 er det dragens år, mens forvandlingsfasen er vann. Derfor sier man også at dette er vanndragens år.
Dumaguete er en by med ca.135 000 innbyggere, og det er en god del kinesere blant dem. Her et utvalg av den nye generasjonen:
... og det er selvsagt ikke dragens år uten en drage. Svart er forresten den fargen som hører til dragen, det er vel derfor de som hjelper denne dragen frem er kledd i svart?
Jeg brukte mandagen til å spasere rundt i Dumaguete. Inntrykket holder seg av at dette er en velordnet og forholdsvis vakker by. Strandpromenaden er et yndet samlingssted, i alle fall sent på dagen. Akasietrærne dominerer med sin imponerende størrelse og form.
Men alle har det nok ikke like fett. Drømmen om egen båt er for oss gjerne forbundet med hobby og fritid. For eierne av disse farkostene er nok båten heller et spørsmål om å skaffe mat på bordet. Med tanke på forholdene på havet utenfor her, med vind og store bølger, virker det å være en høyrisikojobb:
På andre siden av strandboulevarden så jeg dette huset. Minnet meg om en kolonistil jeg har sett andre steder. Buene i vinduene er de mauriske? Verandaene ligner i alle fall noe jeg har sett i Sevilla.
Dagens bilde med motiv fra et kirkelig tema: Dette monumentet står ved strandpromenaden. Reist i 2004 for å minne om sju katolske nonner som kom til Dumaguete i 1904 etter invitasjon fra The Most Reverend Frederick Rooker, biskop i bipedømmet Negros. De kom fra ordenen Sisters of St. Paul de Chartres og de opprettet rett etter en grunnskole i området. Skolen startet i januar 1905 med 30 jenter og seks gutter. Mange mennesker kom etter hvert til skolen for å få religiøs og annen undervisning. I tillegg til de vanlige skolefagene ble det gitt opplæring i musikk, tegning, maling, fransk, søm og brodering. Gjennom årene har denne ordenen stått bak 60 ulike institusjoner, slik som skoler, sykehus, eldrepleie med mer.
Det mest karakteristiske trekk ved Dumaguete er kanskje universitetet, som opptar en stor del av sentrumsområdet. Silliman universitetet ble opprettet i 1901 med bidrag fra den amerikanske filantropen
Horace B. Silliman. I dag har de 8 600 studenter fra mer enn 20 land. Universitet har sitt utspring i presbyteriansk misjonering, noe som reflekteres også i dagens mål og visjoner.Her er Silliman Hall, en flott bygning som også huser et antropologisk museum. Jeg ønsket meg dit for å lære mer om filippinske folks historie og levevis, men det var dessverre stengt akkurat denne dagen.
Universitetsplassen, eller -hagen; en svær greesslette omkranset av akasietrær. Rundt her kunne man godt promenere i tanker omkring faglige eller filosofiske spørsmål. Akasietrærne bidrar til den "akademiske ro".
Eller hva med en matbit i universitetets cafetria?
På min vandring i sentrum av Dumaguete kom jeg også over en koselig, rustikk café i en bygning oppført og rennovert i spansk stil. Der var det interessante interiørdetaljer, for dem som ser etter slike ting. Her har jeg tatt bilde av en av smijernsstolene i caféen. Ikke bare fordi den var flott å se på, men også fordi det slo meg at jeg allerede har sett flere lokale "smeder" her på Filippinene. Folk som har stått på fortauet og bøyd til jernstenger. Tydeligvis et håndtverk som fortsatt har hevd her. Stolene var i tillegg til det estetiske også svært gode å sitte i. Klikk på bildet om du vil se det i full størrelse.
Eller hva sies om denne sittegruppen med benker hengt opp i kjetting?
Tirsdag var jeg på bade og snorkletur igjen. Denne gangen til øya Apo, kjent som et "Turtle Sanctuary" (hellig sted for skilpadder). Landskapet i dette området er helt annerledes enn hva jeg opplevde i Palawan. Der var det masser av små og større øyer. Her er det først og fremst en stor hovedøy og noen få halvstore øyer i nærheten. Det gjør området mer eksponert for vind og vær når man skal bade. Da må jeg samtidig legge til at dette også er et av de mest beskyttede områdene for tyfoner. De herjer mye lenger øst i Visayas. På dette bildet går det kanskje an å se at det var vind og høye bølger på sjøen.
I bakgrunnen skimtes øya Negros, Dumaguete ligger til høyre på bildet. Over rager en vulkan, Mount Kanlaon (2 465 meter). En av de mest aktive vulkaner på Filippinene. Det går turer til vulkanen, og det skal visstnok være en meget flott tur, om enn det kan være krevende klatring også. Det er en nasjnalpark rundt vulkanen og der går mange stier for "trekking" (gåturer). I området finnes også to tvillinginnsjøer; lake Balinsasayo med noen fosser rundt. Innsjøen(e) er mer enn 1000 meter dyp og der skal visstnok finnes fisk på over 40 kilo. En canadier som var med på dykketuren hadde vært der og han var veldig fornøyd med den opplevelsen.
Turen var både for dykkere (scubadykking) og snorklere. Jeg ble litt misunnelig på dem som kunne svømme med luft under vann, for der var det en "endeløs skog av koraller" ifølge en av dem. Her kommer en annen opp fra vannet. Under vann var de heller ikke så påvirket av vind og bølger som vi som snornklet på overflaten.
Og så var det dét jeg kom for; havskilpaddene. Jeg var så heldig å se en (etter min mening) kjempestor skilpadde tett ved land. Den var vel én meter lang og lå med hodet nedover og beitet blant korallene. Jeg svømte inntil et par meter fra den og den reagerte ikke men fortsatte å spise. En flott opplevelse! I tillegg så vi et par mindre skilpadder komme opp til havflaten like ved båten. Bildet er hentet fra internett, den jeg så lignet på denne:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentér gjerne innholdet eller utformingen. Er det noe jeg bør skrive (mer) om?