Jeg svømte ved den midterste av de tre små øyene. Lombok kan skimtes i det fjerne, til venstre.
Jeg har ei hytte som ligger bare 20 meter fra stranda, med store vinduer. Halv fem i morges, mens det ennå var mørkt, så jeg tre skarpe lys som beveget seg i bukta utenfor hotellet. Det var menn som gikk og vasset i vannet to og to, det var lavvann og derfor langgrunt. Den ene holdt lykta, den andre stakk etter noe i vannet, senere fikk jeg vite at det var squid (akkar). Her utnytter man alle ressurser. Det å gå rundt på grunt vann og samle mat er visst vanlig i denne delen av verden. På Siquijor (Filippinene) var det to, tre stykker som hver dag gikk noen timer på grunt vann og samlet muslinger utenfor hotellet hvor jeg bodde. De var ikke bare på grunt vann, men søkte også så langt ut at de av og til måtte dykke for å få tak i dem. Der var det både sjøslanger og kråkeboller med skumle pigger. Her har jeg til gode å se noe slikt.
Dagen i dag har for det meste gått med til et besøk i
landsbyen Tenganan, en times spasertur fra hotellet, lesing, snorkling og
avslapping. Dessverre ødela man korallene rett utenfor Candidasa for mange år
siden; man benyttet korallene som bygningsmateriale. Dette medførte at sanden
fra strendene nesten forsvant, sammen med det flotte korall og fiskelivet i
havet. Det er likevel helt ok å ta seg en snorkletur rett utenfor her, for
fortsatt er det noen koraller i behold.
Bilde fra Tenganan:
Jeg liker å spasere rundt, jeg synes det er den beste måten
å se hvordan ting egentlig er, og det er lettere å få kontakt med folk da.
Dersom man bare blir kjørt mellom severdighetene går man i turisttråkket hele
tiden og ser lite av det daglige liv.
På vei til landsbyen, det tok vel en time til fots med noen
avstikkere, syklet denne kvinnen forbi meg. Da hadde jeg opplevd et utall
mopeder kjøre forbi meg, den yngste sjåføren så ut som han var ti år gammel!
Den eldre generasjon holder seg tydeligvis likevel fortsatt til det de
behersker:
Det er utrolig hva man kan finne langs veiene, her er ett eksempel:
… og her et annet, noe mer pompøst:
Så kom jeg da frem til Tenganan, på tross av alle omveier.
Tenganan har en interessant historie: Landsbyen er beskyttet
av en mur rundt hele, og frem til 1970-tallet fikk ingen komme inn, med unntak
av noen få etnologer. I dag kan turister besøke landsbyen så lenge sola er
oppe, mot en donasjon (hvor mye bestemmer du selv), men ved solnedgang stenges
portene for utenforstående. Landsbyboerne praktiserer fortsatt ritualer som
skriver seg fra pre-hinduistisk tid, blant annet kremeres ikke de døde, de
begraves nakne med ansiktet ned. De har også danser og ofringer til naturånder
(animisme) som skiller seg fra alle de ritene som hinduer ellers praktiserer
her på Bali. (Kilde: Insight guides, Bali & Lombok). Jeg har også lest at
lansbyboerne bare gifter seg innen landsbyen. Man kaller den en "Bali Aga Village", det vil si at folket stammer fra aboriginer. Jeg har også lest at dette er den eldste landsbyen på Bali (eller den landsbyen som har lengstlevende tradisjoner/ original altså). Det siste stiller jeg vel et spørsmålstegn ved, for det var mangt som for meg virket ganske så assimilert med det jeg ellers har sett på Bali.
Folket her kom visstnok fra Øst-Java for flere hundre år
siden, men det er en annen, mer interessant legende fra 1400-tallet som
forteller om hvordan folket fikk dette landområdet: Favoritthesten til kongen
av Bedulu i Gianyar stakk av, og han sendte folk ut for å lete etter den. Da
noen av dem fant hesten død på østsiden av Bali, tilbød han de som fant den at de skulle få
det landområdet hvor man kunne kjenne lukten av den døde hesten. En av dem fulgte kongens offisielle sendebud rundt i flere dager, og over alt luktet det
bedervet hestekjøtt. Da utsendingen syntes man hadde gitt fra seg alt for mye
land, sluttet man en avtale om hvilket område de skulle få. Da utsendingen var
reist, tok han som hadde fulgt ham rundt, av seg klærne, og under hadde han
surret bedervet hestekjøtt. En del av området er av det mest fruktbare på Bali,
og gir gode avlinger, men landsbyboerne arbeider ikke selv på jordene, men
leier hjelp. Selv bruker de tiden til diverse kunsthåndverk.
Her har jeg stukket hodet innenfor døra i et av husene. Som man kan se inneholder det både utstilling av produkter, produksjonslokale (veven står midt i rommet) og bo- og oppholdsrom for hele familien.
Landsbyboerne lager flettede produkter av tørkede lianer,
manuskripter, kalendere etc. av tørkede palmeblader, men særlig kjent har de
blitt for å veve det berømte doble-Ikat
kledet. Jeg var innom et sted hvor en godt voksen mann kledd i Sarong nedentil,
med naken overkropp, fortalte meg om sine kontakter fra hele verden. Han hadde
åtte bøker med visittkort, siste uke hadde han hatt besøk både fra den
amerikanske og den tyske ambassaden, de kom til ham fra universiteter mange
steder, prins William fra England hadde vært der for åtte år siden med videre.
Jeg er jo ingen ekspert på Ikat tøy,
men det veves visstnok mange steder, både i Asia og Mellom-Amerika, men det er
bare her man vever doble-Ikat.
Materialene er alle naturlige, fargestoffene er hentet fra planter, og han
viste meg veven, som det visstnok er en kunst å sette opp. For en av de
vevningene som er vist på bildet skulle han ha 100 euro (!)
Visstnok kan de fineste arbeidene ta opp til fem år å lage og koster flere
tusen dollar. De er svært ettertraktet til religiøse seremonier, men nå kjøpes
de også inn til museer over hele verden, så med samlerverdi blir vel prisen
deretter.
De lager også masker i Tenganan. Når man har andre til å
jobbe for seg på jordene, blir det vel tid til litt av hvert?
… og man maler egg. Ganske dekorative, litt mer forseggjorte
enn dem 3. klassingene lager før påske:
... og til slutt, før jeg dro hjem måtte jeg ta bilde av denne hanen. Å være "cocky" er jo et kjent uttrykk, men ROSA??? Legg forøvrig merke til at her på Bali har de haner i slike bur. På Filippinene sto alle hanene på vagle, som på utstilling.
Et fenomen som er vanskelig å overse på Bali er alle ofringene hinduene utfører. Det er store samlinger av folk, slik som dem jeg beskrev ved Tanah Lot i Uke 7 (6), men det er også ofringer i mindre skala. For meg er det litt vanskelig å skille mellom disse og mer animistiske ritualer; man beskytter vel hjemmet mot dårlige ånder, og man blidgjør de gode? Her er en kvinne som legger ned offergaver forskjellige steder rundt hus og hjem; bak bilen/garasjen, foran inngangen på huset etc. Ritualet inneholder både å plassere små esker med forskjellige ting oppi og røkelse, og etter å ha lest over dette, spruter man hellig vann i en sirkel rundt offergaven.
Her har noen velsignet innkjørselen til en landsby, men en nysgjerrig hund undersøker om det er noe spiselig i det som er satt ut:
Noen kler sine husguder (?!) som hinduer skal kles, med
sarong nedentil og turban på hodet:
Etter all denne kulturelle aktiviteten var det godt å legge seg på solsenga og la sola varme en sliten kropp:
... og så kom solnedgangen i dag også:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentér gjerne innholdet eller utformingen. Er det noe jeg bør skrive (mer) om?