Uke 8 (2) Bali (Candidasa)

I dag var jeg tidlig oppe, så jeg fikk med meg hvordan det første dagslyset avløste stjernehimmelen:

Flere trakk ut av rommene sine for å få med seg soloppgangen, og vi kunne se hvordan lokalbefolkningen gikk rundt i det grunne vannet og fanget squid (akkar).

Mens jeg gikk lands stranda tok jeg dette bildet av en typisk båt fra Bali. De ligner på bankaene på Filippinene, men her kalles de for jukung. Dette er en ganske stor jukung som tilhører hotellet i bakgrunnen. Her om dagen leide jeg en mann med en slik båt for å komme meg ut å snorkle. Båten var svært smal, kanskje bare meteren bred, den var omtrent halvannen meter dyp, og i tillegg til pontongen av bambus på siden, hadde den en u-form inni som fikk meg til å tenke på en uthulet trestamme. Det er jo ikke utenkelig at dette har vært byggemåten i tidligere tider (?)

Jeg hadde tenkt meg til landsbyens (Candidasas) lokale tempel i dag, i håp om å få se flere hinduer pyntet og klare for sine ofringer. Særlig unge kvinner tar seg godt ut i sine fargerike saronger, belter ... og de går ofte med offergavene på hodet. Turen ble noe annerledes enn jeg hadde tenkt meg.

Som dere forstår er det nok av distraksjoner på disse turene, det er vanskelig å være alt for målrettet. Jeg gikk forbi dette moderne huset man drev og arbeidet på. Offeralteret var allerede på plass (sannsynligvis er vel det det første de har reist), i tillegg har de fått tak i to store statuer, en mannlig og en kvinnelig (hinduguder? ). De skal vel vokte inngangen?

Da jeg tok av hovedveien for å gå mot tempelet traff jeg overraskende på denne bølingen (i området er det hovedsaklig hinduer (og utlendinger), og kyr er for dem hellige dyr.

En ung bonde var i nærheten, og jeg spurte ham om dette var veien til landsbyens tempel. Han svarte bekreftende, men pekte på en mindre sti og sa at den var raskere. Jeg dro avgårde, og etter en god del klatring kom jeg til noe som kunne være et tempel. Jeg syntes imidlertid at det så for enkelt ut, sammenlignet med hva jeg ellers har sett her nede, så jeg fortsatte opp lia. Det var bratt, 35 grader i skyggen og stekende sol. Jeg gikk helt til toppen av åsen, men hadde fortsatt ikke funnet noe (annet) tempel. Jeg fikk imidlertid tatt dette bildet av Candidasa fra høyden.

Nå kan jeg røpe med én gang at jeg så aldri noen flere templer på turen, og det tempelet jeg lette etter var ikke et landsbytempel, men et familietempel, så det var nok det første jeg støtte på.

Her et bilde av en del av Candidasa, sett ovenfra. Man ser tydelig de steinmoloene som er bygd ut (i t-form), for å hindre at stranden blir mer ødelagt enn den allerede er. Det er mange hoteller, resorter og andre overnattingssteder her, i alle prisklasser, for Candidasa regnes som et godt alternativ til Kuta for å utforske den østlige delen av Bali. Fortsatt er det brukbare snorklemuligheter langs strendene, men i tillegg kan man leie seg en båt og komme seg til svært bra steder å snorkle, 15-20 minutter borte.

På turen ble jeg imponert over gressterrassene som gikk oppover i åssidene. Det er tydelig at dette er et gammelt kulturlandskap, disse gressbakkene er ikke skapt de siste årene:

Jeg fortsatte forbi gressbakkene og gjennom diverse buskas, helt til jeg kom til toppen på åsen. Det innebar noe forsering av tornekratt, og jeg måtte svinge utenom kaktus:

Vel oppe så jeg fortsatt ikke noe tempel, men det gikk en sti innover/nedover som jeg bestemte meg for å følge. Etter hvert innså jeg at det var krøtterstier jeg fulgte, og jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg skulle komme med ned, bortsett fra å snu, men det hadde jeg lite lyst til, for da måtte jeg gå oppover igjen. På dette tidspunktet forsto jeg at jeg hadde for lite vann med, i tillegg til at det var svært bratt mange steder, og med mine sandaler var det alltid en fare for å snuble og falle. Jeg kom meg imidlertid rundt dalen og endte opp på åsryggen på andre siden, i forhold til der jeg hadde gått opp. Da forsto jeg også at jeg ville komme meg helskinnet ned (sansynligvis), så dette var et befriende syn: Jeg tok et bilde fra åstoppen mot palmeskogen. Legg merke til landsbyene som skjuler blant palmene til venstre og opp mot neste åsrygg.

Dette synet overrasket meg likevel mer: Jeg trodde et øyeblikk jeg befant meg på fjellet i Sveits eller Østerrike. Det gjør jeg jo ikke, likevel var det en slik stor og velholdt kvegflokk oppå "fjellet". Jeg har i ettertid fått en forklaring på hvordan det kan være så mye krøtter her: Det er helt ok for hinduer å ha kveg, de bruker dem som arbeidsdyr. Dyr som arbeider for en spiser man ikke. Dyr som ikke arbeider selger de, og da er det opp til andre å bestemme om dyret skal slaktes og spises, så slipper de selv å ta stilling til den siden av saken!

Da jeg kom hjem måtte jeg ta en kald dusj og legge meg på senga ei stund med AC på fullt. Så var jeg fit for fight, og dagen ble den vanlige, kjedelige, med bading, snorkling, soling, litt god mat og drikke ...

Da gjenstår bare å vise et bilde av dagens solnedgang: