Uke 9 (2) Kuala Lumpur

Jeg sto opp tidlig og forsøkte å fange morgenlyset som krøp frem over byen. Kameraet (telefonen) har sine begrensninger i dårlig lys, ellers er jeg veldig fornøyd med det:

Jeg liker jo å spasere rundt, og det gikk bra å gå store deler av dagen. På vei til busstasjonen, hvor jeg skulle kjøpe billett til Georgetown (ved nord-vest kysten) gikk jeg forbi politihuset. Ikke noe arkitektonisk mesterverk akkurat, og området rundt var ikke vakkert. Nå skal det sies at det var mye byggevirksomhet rundt omkring: Det virker som man sanerer eldre deler av byen og bygger nytt ... og når man bygger i sentrum, da er det gjerne veldig stort, og veldig høyt!

Det viste seg at jeg hadde gått en omvei (noen lurte meg da de forklarte meg hvor busstasjonen ligger). Den viste seg å ligge ikke langt fra der jeg bor, like ved Chinatown. Den er stor og moderne inni, men kanskje ikke så flott utenpå. Den heter Pudu Raya eller Puduraya, som det står på skiltene. På bygningen står det bare Pudu Central, Pudu er en bydel i KL. For en billett på "buissnessclass" fra Kuala Lumpur til Georgetown, turen tar fire og en halv time, betalte jeg 35 malayiske ringgit (MYR) (67 kroner). Jeg bestilte meg også en flybillett med AirAsia på nettet fra Langkawi (helt oppe mot grensen til Thailand) til Kuala Lumpur neste fredag, og for den billetten måtte jeg gi 140 MYR (260 kroner).

Så begynte det å regne, og det ga seg ikke på en god stund. Jeg gikk gjennom Chinatown, det tok ikke mange minuttene, og endte opp i den gamle markedhallen (fra 1800-tallet), som nå er gjort om til et mer moderne, mondent sted hvor de selger ulike kunst- og håndverksprodukter. Koselige, vestliginspirerte kaféer finnes på innsiden, mens i nabobygningene kan man sette seg ved respatekstbord og få full middag for 20 kroner. Jeg spiste på et slik indisk "materi"; seigt lam og ris ... men ok likevel. Kelneren sa hele tiden Sir, og det var en veldig jovial stemning. Det er ikke noen problemer dersom man ønsker å snakke med hvem det skulle være. Engelskkunnskapene blant folk her er upåklagelige.

Det er en utrolig blanding av ulike folkeslag og kulturer i denne byen; malayere, kinesere, indere, arabere, europeere, folk fra Sri Lanka, Australia, ... og vi snakker om at vi i Norge har blitt et multikulturelt samfunn!? Med mange forskjellige folkeslag er det også stor variasjon i klesdraktene, og musikken varierer; fra én bod høres kinesisk musikk, fra en annen arabiske toner. Høy techno er også populært mange steder.

Mange er åpne, og de har lett for å ta kontakt, selv på gata ... og da tenker jeg ikke på selgere. En kar som sto ved siden av meg på monorailen i dag ville gjerne prate, og han fortalte at han kom fra Pakistan. Kommentarene sitter lett hos flere, og det foregår samtaler over alt. Det hele virker veldig sosialt, noe som jeg finner litt overraskende, siden dette er en såpass stor by. Da jeg sto og tok bilder på ei bru, stoppet en eldre spøkefugl med dokumentmappe under armen og kommenterte noe som jeg ikke fikk helt med meg. Han fortsatt "konversasjonen" også etter at han var kommet et stykke av gårde ... og han kom ikke fra asylet!

Da regnet ga seg bega jeg meg til det området som har flest spor etter kolonitiden. Det mest kjente bygget der er Sultan Abdul Saman bygget (1894), oppkalt etter den regjerende sultanen i Belangor på den tiden det ble reist. Malaysia er forresten et konstitusjonelt monarki, der tittelen monark går på rundgang mellom Malysias ni sultanater, fem år av gangen. Den gamle, ærverdige bygningen blir liten sammenlignet med det som bygges i dag:

Kuala Lumpur er forresten en ganske ung by. Så sent som 1850 var det ikke rare bebyggelsen her, det var en mindre, kinesisk by bygget rundt tinnproduksjonen deres. I dag bor det 1,6 millioner innbyggere i sentrum, 6 millioner i omlandet. Byen har ikke den rike historien som for eksempel Georgetown eller Malacca, byer som har hatt strategisk og kommersiell betydning i flere hundre år, men det må ha skjedd en veldig utvikling i Kuala Lumpur de siste tiår. Som jeg har skrevet tidligere; de satser tydeligvis hardt på å gjøre byen til en kommersiell metropol. Mitt inntrykk er at det er veldig ordnede forhold her med gode kommunikasjoner, høy materiell standard og god service. Jeg har heller ikke sett noe av den fattigdommen som er så tydelig i mange andre storbyer i Asia.

En liten kuriositet til slutt; på den store plassen som tidligere var sentrum for kolonitidens Kuala Lumpur, nå uavhengighetsplassen, har de verden største flaggstang ... 100 meter høy. Her heiste de det Malayisiske flagget for første gang midnatt 31. august 1957, vel tre uker før jeg selv ble født.