Uke 9 (3) Kuala Lumpur - Georgetown (Penang)

Så var det ut og farte igjen!

Jeg hadde valgt å reise med buss for å få se litt av landskapet. Med erfaring fra tidligere bussturer i Asia forventet jeg ikke mye komfort, men ble gledelig overrasket. Bare en gang tidligere i mitt liv har jeg reist like luksuriøst med buss; i Spania for tre år siden (ALSA). Det var ingen billig fornøyelse, her er prisen tiendedelen. Bussen har 3 seter i bredden (2+1), jeg satt i et enkeltsete forrest til venstre. Noe annet enn bussen fra Cebu til Maya på Filippinene som haddde 5 seter i bredden (3+2) ... men ikke for dét; også det var en trivelig busstur. Busselskapet jeg reiste med het Transnasional.

Veistandarden er høy, i alle fall på hovedåren gjennom landet. Det var to og tre felt i hver retning, ikke noe veiarbeid, og lite trafikk. Ikke noe problem å leie bil og kjøre selv her:

Landskapet var variert. Høylandet nord for Kuala Lumpur (Cameron Highlands , et populært utfartsområde) går over 2000 meter. Eller var det mye boligbygging å se, mange hus virket også å være store og flotte, slik som rekkehusene nede til venstre.

Men det mest fremtredende trekket ved naturen var all regnskogen. Jeg forsøkte å fange noe av det majestetiske ved slik en enorm skog, og noe av variasjonen, for det var faktisk mange forskjellige trær og vekster å se, men det ble for vanskelig i fart. Jeg så nesten ingen palmer og det overrasket meg, men de hører kanskje ikke med i regnskog? Jeg har hørt om Irland at der finnes alle varianter av grønt, og enda et par til, det må gjelde her i Malaysia også. Her er det beste forsøket på å fange regnskogen i linsa:

Da jeg kom til KL var jeg overrasket over at ikke byen var større, denne gangen ble jeg overrasket over hvor bebygd og utviklet Penang var. Jeg hadde forventet meg at det bare var en gammel koloniby, Georgetown, på øya Penang. I stedet var det en veldig bebyggelse, veier og hus, både på fastlandet og ikke minst på øya Penang. Her et bilde mot Penang da vi kjørte over en av bruene:

Drosjesjåføren som kjørte meg fra bussholdeplassen til Georgetown fortalte meg at det bor nesten to millioner mennesker på øya Penang. De fleste av dem er av kinesisk herkomst (65%), og de står for 80% av all buissness her. I tillegg har det tradisjonelt vært mange indere i området. Sjåføren fortalt meg at på hans fars tid sto indere for 80% av all (manuell) arbeidskraft, men de siste årene har det kommet mange muslimer og en del hinduer til området, som har tatt en del av arbeidsmarkedet. Imidlertid er dette et område med god vekst, så han påsto at det var gode tider (for alle?).

Det er en helt annen bebyggelse i Georgetown enn i KL. Det er som å tre minst et århundre tilbake i tid.

… og så dukket det opp en liten moské fra slutten av 1800-tallet, neppe noe for historiebøkene likevel?

Like ved, et svært, flott dekorert hus med kinesiske insignier. Georgetown er i dag hovedsaklig en "kinesisk" by. Byen har en flere hundre års historie som handelsby, og kineserne har spilt en viktig rolle i den sammenhengen. Kineserne organiserer seg i "klaner", og mange av de rikt dekorerte kinesiske templene er ikke bare til for gude- og åndedyrkelse, men også som samlingssteder for de klanene som har bygget dem.

  

Bydelen jeg deretter beveget meg inn i bar navnet ”Little India”, bare for å understreke det mulitikulturelle, og etter et par kvartaler var jeg i nærheten av havna.

Der ble jeg av nysgjerrighet dratt mot en pier (hva heter det på norsk? Brygge? Pir?), og ytterst på pieren lå et diskotek med bar. Her var det en fantastisk utsikt over sundet mellom Penang og fastlandet, og jeg kunne ikke dy meg. Jeg bestilte en halvliter med Tiger Beer og nøt den svale havbrisen i varmen. Den første ølen på nesten en uke!

Jeg kunne ligget på en hvit strand på Langkawi i dag. I stedet er jeg på dette ”kulturelle”, historiske stedet, noen ville kanskje kalt det et høl … Jeg angrer imidlertid ingenting ("je ne regrette rien"/ Edith Piaf). Jeg fikk til og med praktisert en del av min rustne fransk på bussen: Et ektepar fra Ny-Kaledonia (Nouvelle Calédonie) snakket bare fransk, og vi hadde en lengre samtale som også ble en god indikasjon på at jeg må forbedre fransken min. Det er forresten litt demotiverende med hensyn til å lære nye språk: Det er ikke nok å kunne noe, man må beherske et språk omtrent flytende for å ha skikkelig glede av det, og man må også kunne dagligspråket! Hvordan skal man ellers kunne diskutere dagligdagse tema som økonomi, filosofi, geopolitikk, migrasjonens virkning på samfunnet …).

Georgetown ble grunnlagt av engelsmannen Francis Light i 1786, på oppdrag for det britiske Ostindia kompaniet. Byen assosieres med handel, og her er mange bygninger i kolonistil fortsatt. Selv syntes jeg kanskje at det ble litt vel mye blanding av ulike arkitektoniske stilarter, selv om det ikke er noe å utsette på dette:

Ikke langt unna var det nok et praktbygg:

... men så var det dette med byplanlegging: Nabobygget sto ikke helt i stil og dro ned helhetsinntrykket til strykkarakter. Har man brukt noen gamle arkitekter fra tidligere Øst-Tyskland? Eller er dette et fengsel?

Kontrastene kunne være store, fra en rekke lave, velpleide fasader - og så en stor kloss med skitne, gule vinduer som reiser seg bak:

Nå ble jo ikke dette noen solskinnshistorie fra Georgetown, men det har kanskje sammenheng med at det regnet en god del de to dagene jeg var der. Jeg koste meg uansett med det eksotiske i kulturblandingen; på et hus sto det kinesiske skrifttegn, på det neste arabiske eller sanskrit. Det var flere flotte kinesiske templer i byen, her er Kuan Yin tempelet:

Georgetown var det ledende merkantile senter i Malaysia på 1800-tallet, og det er en av de mest besøkte turiststedene i landet. Jeg avslutter med et bilde fra et hindutempel, for å markere mangfoldet. Det er vel det sterkeste inntrykket jeg har så langt i Malaysia; hvordan mennesker fra ulike kulturer kan leve og virke fredelig sammen. Så får det være at mitt inntrykk er basert på bare noen dagers opphold, og at virkeligheten sikkert er mye mer komplisert enn som så.