Frisk og uthvilt på startstreken.
Etter 45 minutters padling kom jeg til denne stranda, og der var det en båt ...
Det tok faktisk litt tid før jeg så at det faktisk bodde noen på denne (øde) stranda. Det var satt opp et enkelt hus av bambus der denne familien (her deler av den) bodde:
De var svært vennlige og gjestfrie og de spurte om jeg ville ha (saften fra) en kokosnøtt. Eldste sønnen klatret raskt opp i en av palmene hvor det var modne kokosnøtter. Far sjøl hogde til nøtta slik at jeg kunne komme til safta.
Neste strand jeg kom til hadde to hus på seg. Det ene så imponerende ut på avstand, men ved nærmere inspeksjon var det ganske forfallent. Det bodde åpenart noen på øya, for det var en hund der som bjeffet noen voldsomt da jeg kom. Etter å ha delt en banan med ham ble han imidlertid veldig snill og medgjørlig.
På neste øy så jeg også en båt, denne gangen gjennom et hull i en fascinerende bergformasjon. Det var forøvrig ikke noen mangel på fotoobjekter på turen. Jeg bruker bare min mobiltelefon til å ta bilder (Samsung Galaxy SII), og denne telefonen har et svært bra kamera på 8 MPix. Når det blir ekstreme lysforhold holder kameraet likevel ikke helt mål, i tillegg har jeg fått et par små riper i dekselet foran linsa. Bær over med meg når det gjelder bildekvaliteten! Bildene er lastet ned i full størrelse og dere kan se dem slik om dere klikker på dem.
Denne gangen hadde jeg lært og så etter et hus. Det var der, men bedre gjemt denne gangen:
Jeg padlet i noen timer totalt sett, bare avbrutt av strandbesøk og bading. Til slutt fikk jeg min egen strand, uten gjenboere - helt for meg selv. Jeg la meg på rygg i skyggen og koste meg. I trekronene over meg sang fugler med lyder jeg aldri har hørt før.
Vel hjemme utpå ettermiddagen tok jeg meg en velfortjent siesta. Her et bilde fra vinduet på rommet mitt.
Avslappende, sjelebot ... ZZZzzz ...
4 kommentarer:
GuuriMalla - jeg missunner deg særlig den padleturen, det må være helt fantastisk å padle rundt i de omgivelsene på stille vann !
Det kaller jeg eksotisk, litt av en opplevelse.
Og det som i tillegg imponerer meg, er hvordan du rett og slett har fantasi til å finne fram til alt du gjør underveis, få ideer til å oppsøke alle mulige(og umulige)steder og situasjoner - en annen hadde kanskje (nesten)bare hatt minner fra nærmeste basseng utenfor hotellet... Så den sannheten at vi selv er vår egen største begrensning, kan ikke fornektes !
For en opplevelse . Bytter gjerne ut 5hoteller for disse omgivelsene :). Tenke å ha den stranda for seg selv med bare lyder fra naturen selv ..........
Legg inn en kommentar