Uke 4 (1) Palawan - Visayas

Et stort hopp denne gangen. Det vil si, to hopp; Coron - Manila og Manila - Dumaguete.

Dagen startet i ro og mak på terrassen på Hotel Michelangelo i Coron. Så startet det sedvanlige transportkaoset (jeg har ennå ikke helt vennet meg til måten de gjør dette på), med henting på hotellet til avtalt tid, for så å måtte bytte van i sentrum av Coron. Jeg hadde ikke beregnet spesielt god tid før flyavgang, for rutebeskrivelsen gikk ut på henting til et gitt tidspunkt, deretter 45 minutters kjøring (28 kilometer) til flyplassen. At det i mellom tidspunktet for henting og kjøreturen til flyplassen skulle foregå bilbytte og henting av 15 kinesere på ulike pensjonater hadde jeg derimot ikke tenkt meg. Men vi kom da frem i tide.

Flyplassen i Coron ble fikset opp med nytt terminalbygg med asfalt foran ved hjelp av lån fra Sør-Korea i 2007.

Denne gangen skulle vi avgårde med et propellfly (ATR 72-500).

Tok et bilde ut av vinduet etter at vi hadde kommet i lufta. Propellbladene lager et morsomt mønster. Den store øya nedenfor er Busuanga, de små øyene har alle hvite strender.

Det var trafikkaos på og rundt Manila flyplass, så vi måtte sirkle rundt en stund før vi fikk lande. Det gjorde at nesten alle fly kom litt for sent ned, med den følge at neste flyvning ble noe forsinket, men ikke mye. Jeg er fortsatt veldig fornøyd med Cebu Pacific Air, har ikke merket noe til problemene en del har hatt med dette flyselskapet, og som har forårsaket ganske sinte kommentarer på nettet.


Så var jeg over Visayas. Allerede fra luften så det annerledes ut med store, dyrkede arealer. Kanskje ikke så lett å se på bildet?

Så streiket kameraet, slutt på batteriet. Synd, for flyplassen i Dumaguete var vakker. Omkranset av store akasietrær med trekroner som enorme fallskjermer, så det ut som en hel fallskjermbataljon var i ferd med å lande. Ellers var det flott parkmessig beplanting, blomsterbedene fikk meg til å tenke tilbake på Liberty Park Pension i Puerto Princesa.

Turen inn til sentrum gav et inntrykk av at jeg har kommet til en ny verden. Hva som ligger i det skal jeg undersøke nærmere i morgen, men førsteinntrykket er at jeg er tilbake i sivilisasjonen. Det er kanskje ikke så merkelig, for denne øya, Negros, har en lang historie som en av de viktigste økonomiske bærebjelkene på Filippinene. Grunnen er de mange sukkerplantasjene som først og fremst ligger i nord og vest. Denne delen av øya har navnet Negros occidental, mens Dumagete er hovedstaden på den sør-østlige delen; Negros oriental. Amerikanerne okkoperte blant annet denne delen av landet fra ca. 1900 til 1930. En av de viktigste grunnene var sukkeret. Den finske historikeren jeg traff på en tur i El Nido jobbet med en doktorgrad og bok omkring Filippinenes løsrivelse fra USA, og han fortalte at en av grunnene til at amerikanerne trakk seg ut var at amerikanske bønder samarbeidet med filippinske separatister for å slippe konkurransen som ble skapt av sukkerimporten herfra.


Vel innstallert på hotellet, i deres suite i 5. etasje (med sjøutsikt), fikk jeg strøm til kameraet.

.