Uke 6 (3) Malapascua - Cebu

Farvel Malapascua! Det var nesten for fint da jeg dro:

Malapascua er det fineste stedet jeg har vært her på Filippinene når det gjelder flere forhold. Nå er det slik at intet er perfekt dersom man ser nøyere etter; men uansett er det ens egne forventninger og måten man tar ting på som teller. Det hjelper også med kunnskap og erfaring; selv om vi objektivt sett kan se og høre det samme, opplever vi alt forskjellig, og jeg vil sikkert vurdere og føle ting annerledes om jeg kommer igjen. Men dét kan jeg trygt hevde; Malapascua er verd flere besøk!

Av gode ting vil jeg trekke frem strendene, lokalbefolkningens innstilling til turister og deres åpne, vennlige måte å være på. Selvsagt er det noen som har forsøkt å få (enkelte vil sikkert kalle det "lure") mer penger ut av meg, men for mange er det dette de lever av, og her er det ikke noe sosialt sikkerhetsnett, så det de klarer å få inn av penger er det de må ha for å kunne spise seg mette. Her på Malapascua har det vært lett å overse slikt. Noen vil sikkert hevde at dette er et typisk turiststed, og ja; det er en del turister her, og infrastrukturen er for en stor del bygd opp omkring turismen. Den største stranda, Bounty Beach, er reservert bare for turister (resorter, barer etc.). Likevel har det ikke vært noe plagsomt turistpreg eller -trykk, tvert imot, stedet virker heller laid back, lokalbefolkning og turister interagerer med hverandre på en god måte, og jeg synes naturen og bebyggelsen er godt integrert og gir øya et vakkert utseende. At ting er tilrettelagt for oss som reiser er jo heller ingen bakdel, dersom man vil ha det litt bekvemt. Jeg betrakter meg ikke som noen Livingstone, dette er oppdagelsesferd god nok for meg!

Så var det nye timer med transport. Nå er jeg kanskje en av de få som liker disse transportetappene (?), for jeg synes det er mye å se på. Min erfaring nå er at det er bedre å reise med rutebuss enn med van, og kanskje også bedre enn å ta taxi, selv om det er raskere. I bussen er det bedre benplass, det er bedre utsyn og bussen kjører ikke så sinnsykt fort som mange drosjesjåfører, selv om jeg synes at også bussjåførene ligger over grensa mange ganger. Denne gangen havnet vi midt i en festival som sinket oss noe, men det gjorde ikke noe:

Ellers kunne man jo følge med på variasjonen i bebyggelse og vegetasjon langs veien:

I dag, lørdag var det regn det meste av formiddagen. Ikke at det gjorde så mye, faktisk kan det være godt med slike "hviledager" av og til. Cebu er ikke verdens mest interessante by, så jeg dro en tur til Alta Vista Golf for å se hvordan banen så ut, og så hadde jeg hørt at det var flott utsikt der. Banen var fin den, så spennende ut, og utsikten levde opp til forventningene:

Tror jeg ville ha brukt golfbil på denne banen, det gikk opp og ned hele veien. Det var ellers noen spennende transportetapper over jungelen fra tee til fairway ... Av andre spennende iaktagelser; dette skiltet er identisk med et jeg så utenfor golfklubben Wack Wack i Manila: Det er visst ikke bare en dans på roser å tilhøre det øvre sosiale skikt på Filippinene:

Tok meg også tid til en liten kulturell avstikker, for å få en fornemmelse av stedets historiske røtter. Det forholder seg faktisk slik at Cebu er det sted som først fikk (den tvilsomme ære?) besøk av spanjolene da de kom til disse trakter, og det var ingen ringere enn Magellan som steg i land i 1521. Spanjolene ble lenge i landet, helt til amerikanerne kastet dem ut etter den blodige spansk - amerikanske krig, i 1898. Da hadde spanjolene rukket å bygge et trekantet fort ved havnen i Cebu, som amerikanerne senere gjorde til militærforlegning, og japanerne brukte som krigsfangeleir under WWII. Etter å ha vært benyttet av flere, blant annet den lokale hageforeningen, er festningen nå visstnok en nasjonal helligdom. Her et bilde av en kanon fra 1500-tallet (?) oppe på muren:

Nå har jeg etter hvert sett noen gamle murer på diverse reiser, og om jeg skal være ærlig; det jeg likte best med denne festningen var at de hadde plantet og ordnet så fint over alt (Hageselskapet?). Plantene var i mange tilfeller forsynt med navn, både lokale og latinske. Her en samling med små, rare trær:

Her et annet utsnitt fra hagen. Treet i bakgrunnen hadde store, røde pepper:

Og ellers har det ikke skjedd stort ...