Det er rart med det, men når man kommer hit som forfrossen og mørketidspreget nordbo er det særlig én sult som gnager; sulten på et sted med sol, varme, strand og varmt badevann. Det meste av det andre kan vi skaffe hjemme, selv om kulturkoloritten er forskjellig.
Jeg trives på sjøen, og sjø finnes det sannelig nok av på Filippinene. Her er dagens gruppe på vei mot de utvalgte badestedene i Honda Bay. Nok en gang var jeg eneste utlending. Ifølge guidene her nede er det bare ca. 10% utlendinger blant turistene i Puerto Princesa. Den største konsentrasjonen av utlendinger finnes på nordspissen av øya, i nærheten av El Nido, med ca. 60%. Selv har jeg slett ikke noe imot å være nesten eneste utlending. Det forsterker bare inntrykket å være på et sted hvor det du ser er hvordan folk faktisk lever, og har levd, sammen i laang tid. Et turiststed er en kunstig konstruksjon som ofte ser likedan ut uansett hvor i verden du er. Nå kan jo dét være vel og bra, dersom det er et bra sted, og særlig om det finnes golfbaner der!
Dette var den andre av to turer til Honda Bay, og begge har vært en opplevelse. Det hjelper med de nevnte faktorene sol, varme og strand, men det slår meg også at jeg har likt turene spesielt godt på grunn av filippinernes væremåte. Det kan høres som floskler, men de er faktisk utsøkt vennlige, høflige (tar hensyn), lavmælte (de fleste), men blide og interesserte. Det kanskje mest forunderlige er at dette gjelder alle aldersgrupper. Det er nesten som man kan bli misunnelig, jeg føler meg som en katt blant hermeliner.
Slik ser katten ut iført snorkel, maske og flytevest på land. Snorkelen mistet jeg forresten da vi noe senere badet fra den samme badeplattformen jeg beskrev i lørdagens innlegg.
I dag kjøpte jeg mye brød som jeg smuldret ut i vannet foran meg da jeg snorklet. Umiddelbart ble jeg en del av en stor fiskestim i mange farger. Fascinerende.
Man kan jo lure på hvorfor det ikke er flere utenlanske turister i Puerto Princesa. Samtidig kan man jo spørre hvorfor det er så mange ferierende filippinere. Filippinere har nemlig svært lite ferie. På spørsmål svarte en offentlig ansatt kvinne fra nordlige del av Luzon (den nest største øye på F., her ligger Manila) at ..."vi har ti dager om året ... eller annet hvert år (!)". Ikke noe seks ukers avtalefestet ferie der nei. Men noe ferie har de jo, og med 90 millioner av dem ...
Jeg har skrevet tidligere at badeturistene i Honda Bay gir arbeid til de lokale. De fleste av disse er fiskere som holder til i enkle landsbyer like ved havna der båtene ligger. Én kalte disse for "ulovlige" fiskere, og da jeg spurte om han med det mente at de var immigrert ulovlig, svarte han at; "nei, de fisker ulovlig. De fisker med dynamitt."
Fiskerne drev "multitasking", det vil si at de kunne flere ting, her er noen av dem, én av dem fra vårt eget mannskap, i gang med å tilberede maten; grillet fisk som de sikkert hadde skaffet tilveie selv tidligere på dagen. Det var en svært god fisk på smak, og særlig god ble den når vi fikk den tilberedt i slike omgivelser.
Reiseleder Jay bidro til kokkeleringern:
Etter mye bading og et måltid god mat begav vi oss hjemover:
Som utlending er jeg økonomisk sett i paradis. Jeg får 1000 pesos for 140 kroner. En slik tur koster totalt 1100 pesos. Så gir jeg tips til mannskapet (100 pesos hver/ 14 kr.) og til guiden 300 pesos, 42 kr. Da kan jeg vise meg som en ordentlig riking. Filippinerne gir slett ikke så mye i tips, om noe. De har neppe råd. Det er heller ikke så vanlig at man gir tips her, det forventes ikke.
Guiden Jay (til venstre) og mannskapet hadde humøret i orden:
Som jeg har vært inne på noen ganger virker det å være noen strukturer i dette samfunnet som ikke nettopp frigjør energi hos kreative mennesker og skaper ny vekst. Korrupsjon er det folk flest nevner som den viktigste hindringen. Korrupsjon er jo ikke bare at noen tar imot penger under bordet, det er en måte å undertrykke andre på. (Den katolske) Kirkens sterke posisjon sørger nok ogå for å sementere endel av det bestående. Noen klarer likevel å finne måter å bryte ut av mønsteret, finne utveier. En slik utvei er å utnytte moderne teknologi slik som internett for å tilby nye tjenester og tjene penger. Da tenker jeg ikke på porno, selv om personer basert på Filippinene er noen av de største leverandørene av porno til nettet, på tross av en meget restriktiv lovgivning.
Et ungt, vakkert par som var med på turen, hadde etter flere år i fast arbeid sett muligheten til å tilby sine tjenester med web-design gjennom annonser i dagspressen. Mange firmaer "outsourcer" forskjellige oppgaver til land hvor slike oppgaver utføres mye billigere. Dette hadde disse to dratt nytte av. Nå jobbet de som frilancere og hadde til og med fått råd til en liten ferie. Bravo!
Og som kronen på verket, kappkjøring om å komme først hjem; bye, bye...!
I morgen blir det fengselsvistelse, fredag drar jeg til El Nido. Eieren her på Liberty Park Pension klarte å skaffe meg rom på beachfront pensjonatet Miramar (utrolig hvor mange spanske ord de bruker her) i El Nido. Heldigvis. Ryktet gikk at det kunne være vanskelig å skaffe et godt overnattingssted der nå (mange utlendinger ...).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar