Bare en kort beretning i dag. Jeg har akkurat vært hos Jakobsen på andre siden av stranda og bestilt Tigerreker stekt i hvitløksmør (rekene var 15 cm. lange, minst)!
Flyttedag (moving day). For den som ikke har opplevd disse minivanturene, er det vanskelig å beskrive. De første gangene jeg forflyttet meg på denne måten i Asia syntes jeg det var både en usedvanlig lite komfortabel, og usikker transportform. Etter hvert har jeg lært meg at slik gjør man det bare, og vi godtar stillitiende mangelen på sikkerhet.
Dagen startet tidlig, hadde fått beskjed om pick-up mellom 0600 og 0645. Sto derfor opp 0530 og gjorde meg klar. Bilen kom 0645. Her, klokken 0815 driver sjåføren og stuer bagasjen på taket da de to siste ble hentet.
Vi var 15! personer i den lille vanen. Alle klappseter ble utnyttet. Vi er jo gjerne opptatt av benplass på fly, særlig når vi skal fly langt, men for mange må disse turene være rene torturen. Vi sitter tett, og vi kommer tett på hverandre. Ta det som det er, egentlig har det sine gode sider også.
Dette var den første turen hvor jeg ikke bare var sammen med filippinere, i stedet var det bare europeere (franskmenn, sveitsere, tyskere og hollendere, i tillegg til meg og sjåføren). Det er bemerkelsesverdig stor forskjell! De sosiale spill eller regler, statusbekreftelser, behov for eget territorium etc. er så mye viktigere og anderledes i en slik forsamling. Hollenderne er som vanlig de mest direkte og pratsomme, fine humørspredere. I dette tilfellet var det et brødrepar, der den ene var noe så eksotisk som bonde i Hviterussland.
Til slutt ender det hele likevel med at man er vennlig åpen og tilnærmelig. Så skal jeg absolutt ikke underkjenne den enorme kompetansen, og da tenker jeg særlig på reisekompetansen som mange av dem som deltar på slike turer har. Alle i bilen hadde tydeligvis flere turer i Asia bak seg, flere til svært uvanlige steder, og de fortalte inspirerende og villig om hva man burde se og besøke. Men nå har vi jo alle bare ett liv ...
Et ikke helt vellykket bilde inne fra vanen bare for å illustrere galskapen:
... men hva gjør vel dét når dagen kulminerer i en ettermiddag som denne:
Gå langs stranda med en varm vind i ansiktet. Høre bølgende slå inn til venstre, det lukter salt sjø. Til høyre vaier svære palmer med kokosnøtter.
Jeg har bestilt kajakk til i morgen, da skal kroppen få kjørt seg. Inntil da blir det Tigerreker og San Miguel!
4 kommentarer:
Ser for meg 2 små barn inne i den taxien. Tror det må vente til de er store. Det så ut som en deilig måte å tilbringe ettermiddagen. Tror jeg hadde blitt i den hengekøyen et par dager, går sikkert an å bestille take-away til den
Ja, Øyvind - det er lov å drømme!
Vibeke
Ps Vegard, det er fredag i dag... dag 5 :-)
Ser ikke vondt ut der, men nå er jeg bare timer unna til det er min tur til å lukte varm sand og salt sjø :)) Du får nok sett mer enn det vi gjør, men så får jeg jo med meg bloggen din .....
Æsj, jeg har en irriterende familie. Alle sammen lever spennende og reiser hele tiden til eksotiske destinasjoner. 3 uker i Caribien storesøster, regner med du blogger også!
Legg inn en kommentar