Etter noen timers hardt tiltreng søvn, noen praktiske ærend (kjøpe tannbørste og tannkrem på SevenEleven) og frokost (frukt!) gikk ferden ut i den store metropolen MANILA. City of Manila (sentrum) har 1,6 mill. innbyggere, mens Metro-Manila er en stor region her på øya Luzon og består av ytterligere 16 byer med til sammen 15 millioner innbyggere! Selv bor jeg i bydelen Ermita. Manila er altså en STOR by.
Som i så mange andre storbyer er det tett med mennesker også her, men det finnes store, grønne lunger hvor man kan rømme fra trengselen når det blir for mye. Slik som i Rizalparken:
... og den parken er stor, som så mye annet her. Sett fra motsatt ende:
Det lå mye søppel i gatene tidlig på morgenen 2. januar, nyttårsfeiringen hadde nok vært heftig. (En avis skriver nå at åtte mennesker døde, to av vådeskudd, blant annet et lite barn på fanget til sin mor, og 476 er skadet.) Mitt første inntrykk, tidlig på morgenen var at Manila er en forsøplet by, men det endret seg raskt, for flere hundre personer var etterhvert ute og ryddet opp, blant annet disse to:
Det var også tydelige spor etter julefeiring. Fra et høytaleranlegg i parken ljomet "Im dreaming of a White Christmas":
Ellers forbinder jeg Filippinene og Manila med sjøfart, og med sin beliggenhet midt i Sør-Kinahavet, med sine 7000 øyer, er vel ikke det så rart. Her har jeg plassert meg på en kafe like ved havna, hvor jeg koste meg i sola med spanskøvelser, Jo Nesbø og en flaske vann. Har jeg ikke nevnt noe om klimaet (?); 26-27 grader, en lett, svalende bris og moderat luftfuktighet (nei og nei, hvor jeg lengter hjem!).
Apropos sjøfart; filippinske sjøfolk har vært populære på norske skip i mange år. Noe "hyrekontor" virker det ikke å være her, i stedet sitter det en rekke "agenter" i disse bodene like ved Rizalparken. På papirlappene har de skrevet ulike jobbtilbud, fra dekksgutter til offiserer. Et noe annerledes arbeidskontor enn hva jeg er vant med.
Her finnes en havnepromenade (Bay Walk) rett sør for Rizalparken. Et område med mange prestisjebygg og -anlegg, men som man så ofte ser i denne delen av verden; rike og (svært) fattige bor tett på hverandre. Jeg må vel også innrømme at fra tidligere forbinder jeg Manila også med fattigdom; "slummen i Manila". Ikke alle har like fine boforhold, men i dette tilfellet kan man kanskje hevde at leietagerne (jeg tviler på om dette er en selveier) har Manilas mest attraktive tomt (mellom Rizalparken og havnepromenadens begynnelse).
Jeg liker å spasere lange turer, for da går det plutselig an å komme over interessante ting. Jeg er derimot ikke så begeistret for å pløye all verdens guidebøker for så å planlegge dagen i detalj. Noe kan det selvfølgelig være nyttig å lese og sette seg inn i på forhånd (eller underveis), men jeg liker at det meste blir til mens jeg går. Her har jeg kommet over et flott monument (og de er det mange av), men jeg vet ikke hva det er eller hvem det ærer (om noen).
... og så dukket denne kirken fra 1588 opp:
Men så kan det skje at når jeg har vært opptatt av det gedigne, eksotiske eller monumentale en stund, så dukker de små, overraskende perlene opp: Her har jeg satt meg inn på en kafe i gammel, kontinental europeisk stil, der de spilte opera. På veggen hang et oljemaleri av Jean Paul Sartre. Her fikk jeg servert den beste fisken (spicy) jeg har smakt på aldri så lenge, med San Miguel øl til og en perfekt dobbel espresso attåt. Uslåelig! Nei, det mest minneverdige er ikke alltid det største og mest gedigne. (Jo Nesbø nede til venstre.)
Det får være nok opplevelser for i dag. Jeg må hjem for å finne ut hvordan jeg kan lage meg en blogg, og kanskje blir det en siesta ... zzz ... det ble ikke for mange timers søvn på reisen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar