Uke 10 (1) Langkawi

Har begynt på den 10. uken på reise. Ikke til å tro, hvor har tiden blitt av?

Bare noen stemningsbilder fra dagen i dag. Det var en fin formiddag, stille og sol fra skyfri himmel:

Langkawi er ca. 25 kilometer fra nord til sørspissen, litt mer fra øst til vestsiden. Det bor 65 000 mennesker i dette arkipelaget, men bare tre øyer er bebodd. I tillegg til Langkawi; Tuba og Dayang Bunting. 90% av befolkningen er malayere, de siste 10% består hovedsaklig av kinesere, indere og thaier. Flere av dem jeg har snakket med, som jobber her, kommer fra Burma (Myanmar). I tillegg er det mange innflyttere fra Kuala Lumpur og andre steder i Malaysia som har kommet for å dra nytte av turistindustrien.

Som turist trenger man ikke bekymre seg over demografiske data. Værdata kanskje, men heller ikke det er noe problem, klimaet er tilnærmet perfekt, om man kan tåle en regnskur eller to.

Jeg lå på ei solseng noen timer, under en parasoll, bare avbrutt av turer i vannet for å kjøle ned kroppen. Skjønt kjøle ned ... vannet holder sikkert 27 grader det også. Det blir voldsomt skarpt lys når man befinner seg midt på den brede, kritthvite pulversanda. Husk gode solbriller dere som har tenkt dere hit!

Hva gjorde folk på øya før turistene kom? Dette var et fattig agrarsamfunn, de viktigste produktene var fisk, gummi og padi: Padi er det malayiske ordet for risplante. I dag er turismen den viktigste inntekstkilden, med alt det fører med seg, på godt og vondt.

Været har vekslet de siste dagene, og det gjorde det i dag også. Svarte skyer bygget seg opp i horisonten, det så virkelig mørkt ut, bokstavelig talt:

Men ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe. De mørke skyene ga voldsomme kontraster og fine fotomotiver. Bare synd jeg ikke hadde et digitalt speilreflekskamera med passende objektiv

Men man kan ikke bare late seg, man må jobbe litt også. Jeg bestemte meg for å ta en tur til den nærmeste golfbanen for å trene. På veien spurte jeg drosjesjåføren hvor alle de lokale innbyggerne bodde, og da sa han at det er mange landsbyer over alt på Langkawi, men man ser dem ikke på grunn av den tette skogen. Jeg tenkte på hva servitøren i baren sa til meg her om dagen, at hun bodde "i jungelen". Dersom jeg får tid må jeg ta meg en tur til en slik landsby. Livet er nok ganske annerledes der enn på turiststripa langs stranda.

Det viste seg at golfbanen nylig hadde byttet navn, men det visste heldigvis drosjesjåføren, som kjørte meg til 99 grader øst (99´East). Banen åpnet de ni første hullene i fjor med et provisorisk klubbhus. De siste ni hullene skal etter planen stå ferdig neste år, men det avhenger visst av salg av eiendommer, som skal kranse banen.

Jeg fikk leid noen køller og ble så kjørt av en ansatt i buggy til driving rangen, som jeg hadde helt for meg selv.

Etter treningen kom den ansatte tilbake, og han gikk med på å kjøre meg gjennom hele banen. Det er tydelig at man satser på å nå høy standard på banen, selv om det manglet noe på finishen nå. Designen virket moderne med mange unduleringer og mange bunkre i fairway. Greenene virket fantastisk flotte, selv om de var sandet samme dag jeg var der.

Det virker imponerende når man ser opp mot en slik green som dette, mot en bakgrunn av regnskog.

Bildene ble dessverre dårlige på grunn av fukt på linsa. Den ansatte, jeg har ham mistenkt for at han jobber som caddy, fortalte at kongen (sultanen?) av denne regionen, som nå også er Malaysias monark, har planlagt å bygge seg et slott i Tudor stil på toppen av åsen når hans regjeringsperiode er over (om jeg forsto ham riktig). "Da kan du kanaskje få spille med ham, han er en meget hyggelig mann."

Her er vi på det høyeste hullet på banen, og det var en flott utsikt mot hovedstaden på Langkawi, Kuah. Det var ikke mange forstyrrelser ute på banen, roen ble bare avbrutt av fuglekvitter.

Langkawi har to andre golfbaner, begge 18-hullsbaner. De skal begge være svært gode baner, den ene eksepsjonell i følge en engelsmann jeg snakket med. Denne banen, Datai Golf, er dessverre stengt nå og frem til andre kvartal i 2013 for å oppgraderes.

Så kom vi frem til et par fem hull som gikk nedover. Her var det også flott utsikt, ikke bare mot Kuah men også mot øyene utenfor. Nede på flata, mot havet, ligger det flere rekefarmer.

Langkawi gir altså gode muligheter for å spille golf på baner av høy standard, til en ikke alt for høy pris. Greenfee på de to banene som er åpne er hhv. 200 og 250 MYR (370 og 435 kroner). De har gode køllesett til utlån, og man kan velge om man vil bruk buggy eller tralle. På denne banen ville jeg i alle fall ikke vært i tvil om det var varmt; så kupert som den er er det buggy som gjelder. Her et siste bilde som kanskje gir en indikasjon på høydeforskjellene: