Uke 9 (4) Georgetown - Langkawi

Fra kultur og historie til moderne strandturisme med mer. Langkawi er vel Malaysias mest kjente feriedestinasjon. Jeg tror faktisk det går "pakketurer" hit fra Europa. Øya fikk status som frihandelsområde i 1986, i et vellykket forsøk på å gjøre om øya fra et bortgjemt lokalsamfunn til et internasjonalt kjent feriested. Jeg vet at øya, eller øyene; Langkawi ligger i et arkipelag med hundre øyer, har mye å by på, blant annet er der tre fine golfbaner. Etter nesten en uke i byer gleder jeg meg også til å bade igjen!

Man kan ta båt fra Georgetown (Penang) til Langkawi. Med hurtigbåt tar ikke turen mer enn knapt tre timer og koster rundt hundre norske kroner (60 MYR). Her forlater vi Georgetown:

Da vi var kommet et lite stykke ut var det lettere å se hvor bebygd Penang er. Georgetown befinner seg helt til venstre på bildet.

Turen gikk smertefritt, det var smul sjø, og vi kunne stå på øvre dekk og følge med landskapet i den gode temperaturen. Mange tok frem kameraene og fotograferte. Det var passasjerer fra ulike deler av verden med på turen:

Det var ett stoppested på turen, Pulau Payar (pular betyr øy), 32 kilometer sør for Langkawi. Dette er en av de øyene man kan dra på utflukt til fra Langkawi. Grunnen til at man drar hit er at her finnes noen av de fineste korallene i hele Malaysia. Man kan også få overnatte på øya, men jeg har lest at da må man først søke myndighetene om tillatelse. Lekteren fungerer både som havn, restaurant og utgangspunkt for dykking/snorkling:

Så nærmet vi oss "hovedstaden" på Langkawi, Kuah.

Pieren (på engelsk bruker de også ordet Jetty om pier) var av høy standard med tax-free butikker på innsiden. Dette var noe annet enn den primitive landingsplassen for bankaer da vi skulle til "Underground River" ved Puerto Princesa på Filippinene.   

Ikke langt fra pieren traff jeg på dette stedet; på skiltet står det "Akademi Koreksional Malaysia", det kan vel ikke være noe annet enn fengselsskolen?

Jeg spaserte inn til sentrum av Kuah, og inntrykket forsterker seg av at Malaysia (sammen med Kina) er med god margin det best utviklede og organiserte landet jeg har besøkt i Asia. Kuah var grei nok, men virket litt kjedelig, så jeg tok ei drosje til Pentai Cenang, ei lang, bred strand med mange restauranter og overnattingssteder. Her er det hvit sand og mange vannsportaktiviteter, som på hvilken som helst lignende feriedestinasjon ellers i verden.

Drosjeturen viste at også her er det veldig greit å ta seg frem, med gode veier, god skilting og lite trafikk. Jeg opplevde noe så sjeldent som en drosjesjåfør som kjørte pent og rolig.

Jeg sitter på en strandkafé og skriver dette, på "Yellow Café", hvor alle trestoler og bord er malt gule, servitrisene går med gule T-skjorter, og de spiller karibisk gladmusikk med mye rytme ... cuando el cantante canta en español. Det er forresten en inkurie jeg må ta med; nesten alle de kvinner jeg støtte på tidligere i dag, både de som serverte meg da jeg spiste lunsj i Kuah, og i resepsjonene her i Cenang, da jeg undersøkte priser på overnattingssteder, de hadde dekket til hodet, de var muslimer. De pikene som serverer her har ikke dekket seg til. Jeg spurte én av dem om hvorfor, men det var tydeligvis for mye for hennes engelsk. Da jeg spurte om hun var fra Langkawi smilte og nikket hun imidlertid, pekte innover på øya og sa; "jeg bor i landsbyen bak her, i jungelen".

Én ting kan jeg love; det er nok av hvite strender her på Langkawi. Nå er Cenang én av de lengste, men jeg ser hvite strender mange steder, ikke minst på de mange små øyene rundt her. Til slutt et bilde av min nåværende bolig, et motell som ligger nesten rett på stranda. Jeg har rom på baksiden, men det er greit, det er stille og rolig. Mer om Langkawi som feriested de neste dagene.