Uke 12 (2) De hundre øyers nasjonalpark

Dette er min siste uke på farten, så jeg har slått av radaren for å utforske nye ting. I stedet slapper jeg av på terrassen min, rett på stranda. Med unntak av én utflukt, som jeg måtte ta, siden jeg var i nærheten: De hundre øyers nasjonalpark (Hundred Islands National Park)  like ved byen Alaminos. Dette er vel 50 kilometer fra Bolinao, men Jan skulle samme vei, så jeg fikk skyss helt frem til pieren hvor bankaene la ut mot de hundre øyene.

Siden dette er en nasjonalpark er ferdselen strengt regulert. På den turen jeg kjøpte fikk jeg bare besøke tre øyer, men uansett hvilken tur man velger er det disse øyene man lander på, og så er det noen variasjoner i reiseruter, type av båt etc. Prisen for en liten båt var 800 pesos (100 kroner).

Her er vi på vei. Husk å ta med solbriller og krem med høy solfaktor om dere tenker dere hit, for det er særdeles skarpt lys på vannet:

De hundre øyene er egentlig 124 øyer (123 øyer ved høyvann), og de har tidligere vært et stort (eller flere store) korallrev i et tidligere hav. Fordi grunnen har hevet seg, er øyene kommet opp av vannet, mens soppformen skyldes havets egen evne til selv å forme og skulpturere. Øyenes alder er omtrent to millioner år.

Her nærmer vi oss den første øya vi fikk besøke, Governors Island:

Mye vann og sand:

Det var ikke noe stort areal å boltre seg på inne på selve øya. Det var rigget til noen plasser hvor man kunne sette seg ned, det var hugget trappetrinn i berget, slik at man kunne klatre til topps på øya for å nyte utsikten, og så kunne man selvsagt kaste seg i vannet, der var det romslig nok:

Turen gikk videre til Quezon Island, som er den mest bebygde av de tre øyene vi var på. Her er pieren hvor vi landet. Det skal visstnok være mulig å få overnatte på disse øyene, etter søknad. Jeg antar at det må skje i de husene vi ser ovenfor pieren:

Stranda var i flittig bruk. Det var en del maneter i vannet rundt øyene, men det viste seg å være ufarlige glassmaneter, ikke livstruende arter, som jeg har sett tidligere, andre steder på Filippinene:

Strand og vann er flott, enda flottere er det når stranda har vann på begge sider. Da jeg kom til disse øyene hadde jeg hørt om "Coral Garden", et korallrev med mye fisk, flotte koraller og kjempemuslinger. Det viste seg at dit fikk jeg ikke komme med båt. Fra Quezon Island var det imidlertid bare 2-300 meter bort til Coral Garden, så jeg svømte like godt bort dit. Det var et flott skue under vann, om ikke ekstraordinært. Det nye for meg var kjempemuslingene, med en diameter på vel én meter.

Det viste seg etterpå at på Quezon Island hadde de plassert en rekke kjempemuslinger på grunt vann like ved havna, i en "innhengning". De "steinene" dere ser i vannet her er altså muslinger med en diameter på rundt meteren:

Den katolske kirke, eller er det uttrykk for befolkningens tro (?), er aldri langt unna, heller ikke her:

Når jeg drar herfra vil jeg for en stor grad forbinde Filippinene med aktiviteter knyttet til vann; millioner (?) av strender, klart vann, dykking, snorkling, eller bare å bade i det varme vannet, i et perfekt klima:

Og selvsagt bankaene, som bringer oss ut til paradis:

Lørdag drar jeg med buss tilbake til Manila, og mandag formiddag drar jeg videre til Hong Kong. Jeg har ti timer i Hong Kong, for jeg har aldri vært inne i byen, bare i transit på flyplassen. Det kan jo bli en fin opplevelse. Jeg er hjemme i Norge i løpet av tirsdagen, men da bærer det nok rett til sengs ... etter mer enn 30 timer på reisefot.