Jeg startet med å gå langs strandveien, først Jalan (betyr vei) Pantai (betyr strand) Chenang. Chenang er den stranda jeg bor på, den er ca. 2 kilometer lang. Denne fortsatte i Jalan Pantai Tengah. Tengah er stranda like sør for Chenang, og her er det noe roligere enn i Chenang (selv om det heller ikke er trengsel på Chenang heller).
Det finnes et utall spisesteder i alle prisklasser og fra mange matkulturer. Her en rustikk sjømatrestaurant, bygningen virket umiddelbart noe simplere enn de fleste andre byggene langs veien, som var i god stand:
Butikkene lå selvsagt på rekke og rad og det var mye strandklær og -utstyr å få tak i. Et fenomen på Langkawai er imidlertid at øya er frihandelsområde, så det var mange som reklamerte med Tax Free handel. Om det er noe billigere i disse butikkene vet jeg ikke, for jeg kjøpte ikke noe:
Ved Chenangstranden er det et flott akvarium, i alle fall ifølge min guidebok; Eyewitness Travel. Jeg har nettopp vært i et akvarium, I Kuala Lumpur, så jeg sto over denne gangen. Men kanskje om det skulle komme en regnværsdag (Gud forby) ...
Etter en stund kom jeg til Pantai Tengah (Tengahstranda), og jeg kunne rusle barbeint i den hvite sanda. Det gode med korallsand er at den blir ikke varm:
Det var nok av vannsportsaktiviteter, særlig populært var det å bli dratt av båt i fallskjerm:
Her var det noen som landet like ved meg, et øyeblikk trodde jeg vedkommende skulle havne i tårnet.
Det er godt å vandre tankeløst i sanda, eller vasse i det varme vannet. Til høyre ligger Malakkastredet og lenger frem Andamanhavet.
Og bak strendene og bebyggelsen ligger regnskogen. Malaysia er et land med god trevekst:
... og enda et strandbilde:
På vei tilbake til Chenangstranda, hvor jeg bor, ville jeg spare tid. Derfor forsøkte jeg å forsere ei litt (for) bratt ur i bare sandaler, mellom Tengah og Chenangstrendene. Jeg endte opp på baksiden av bygget som ligger på odden til høyre, en flott bar og restaurant (The Cliff). En av kelnerne hjalp meg med å finne den beste veien gjennom et av blomsterbedene deres, mellom alle kaktusene.
Jeg måtte bare sette meg ned litt i den fine baren deres, i mørk marmor, og bestilte et glass Chardonnay. Etterpå leste jeg i menyen deres, og det var en slik meny som kan gi deg vann i munnen uten at du har sett eller snust på maten. De hadde også en gjestebok, og betimelig var det skrevet på den siden som lå oppslått; "The best meal in my life". Her er litt av utsikten fra baren mot Chenang:
Siden jeg har skrevet at det er fredelig her, så må jeg moderere meg noe: Disse Jetski´ene er visst noe alle skal prøve, så de uler forbi stranden og ødelegger roen. Vel, nå må det jo ikke være helt stille på en slik offentlig strand, det skal være litt liv og røre. Vil man ha det helt fredelig finnes det likevel nok av steder for dét:
Det er forbausende (urovekkende?) mange svensker på Langkawi. Jeg vet jo at de har gjort Thailand til sitt land, i alle fall Phuket og Krabi, men nå altså også Malaysia. Mens jeg lå og sløvet på ei solseng etter dagens maraton kom det et voksent par forbi. Kvinnen sa "Hei", og jeg sa også hei. Hun fortalte at hun hadde sluttet å si "Hello", for hun opplevde nesten like ofte at hei var mer passende. Hun var svært pratsom og fortalte om hvor de hadde vært og hvor de skulle. Deres neste destinasjon var forresten Penang, hvor jeg kom fra i går. De (hun) syntes det var dyrt på Langkawi. Til det må jeg replisere; i forhold til hva? Det er mange dyre resorter her, og sikkert også restauranter, men det finnes mange steder å bo og spise til en rimelig penge.
Siden jeg på nytt har kommet til et sted med en vakker solnedgang får jeg publisere et bilde av dagens. Der satt vi alle, andektig på strandrestauranter og barer og stirret ut mot horisonten hvor sola enda en gang skulle gjøre sin sortie. Patetisk? Nei, vakkert og stemningsfullt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar