Uke 5 (5) Malapascua

Så var det søndag, og jeg hadde fått meg et nytt (billigere) sted å bo, men med bedre beliggenhet. Her har det akkurat begynt å regne, så folk flyr litt panisk frem og tilbake for å berge varene fra salgsbodene sine og for å finne ly.

... og det fulgte med hund. Hun bodde på dørmatta mi!

Så bar det ut på tur for å se hva folk brukte søndagen (fridagen?) til.

Her hadde gutta samlet seg, i alle aldre, for å gamble. Virket som en form for kron og mynt, men det kan hende jeg tar feil, for de spilte med tre små mynter samtidig. Spennningen var til å ta og føle på:

... mens andre klatret i trær for å finne edderkopper. Centimeterstore edderkopper som de i trærne slapp ned til dem på bakken, og så endte de i en fyrstikkeske:

Men det var minst like mange som jobbet. Her er to kvinner i ferd med å preparere bambusstokker. Det vokser ikke bambus på Malapascua, så disse stokkene er fraktet over fra fastlandet. De skal benyttes til et gjerde:

En jobb må alltid gjøres her på øya, uansett; bringe vann til huset. Ingen av lokalbefolkningen har innlagt vann, alle henter vann i brønner. Det er noen brønner rundt omkring, og der står de ofte og vasker håret, tar en lett kroppsvask, eller de vasker klær. Her er det to som bare skal hente vann hjem til huset:

Mens de fleste går til og fra kan noen dra nytte av motorisert transport. Det er ikke annet enn mopeder, men hva gjør vel det når hele familien får plass likevel:

Søndagsmiddagen skal selvsagt klargjøres. Her har de forberedt et riktig festmåltid, grisen er nok beregnet for flere enn dem som var her:

Dagens hagereportasje viser igjen at forholdet mellom hus og hage ikke alltid er som forventet:

… og da tar vi like godt dagens herbarium med det samme. Her er en viltvoksende blomst:

Blomst nummer 2:

… og nummer tre:

…og enda én, siden det er søndag:

Fra flora til fauna. Det er mange apekatter i Sør-øst Asia, men ingen på Malapascua, bortsett fra denne ene, tam og i bånd:

… vel, vi er kanskje to:

Det var en veldig god og åpen stemning i landsbyen. Alle hilste og pratet. Disse fire elleveåringene var veldig behjelpelige, de ville vise meg et sted hvor det skulle være gode forhold for svømming og snorkling. Det viste seg å være et virkelig flott sted med mange flotte koraller og en del fisker. Det var aldri snakk om "Give us money mister", men de hadde sikkert et lite håp ... og helt skuffet ble de jo heller ikke. Alle ansiktene er ikke like smilende for fotografen, men det var slik de var; naturlige, alvorlige og glade, opptatt av at de hadde tatt på seg et oppdrag; å være guider for en turist. 

To av kameratene demonstrerte at de ikke var redde for å hoppe fra litt høyde:

Slik gikk nå dagen. Det skulle være hanekamper klokken 1500, og jeg hadde tenkt meg dit, men det kom et voldsomt regnvær så jeg droppet det. Bevilget meg en liten siesta i stedet.

Solnedgangen kom i alle fall:

… og denne familien på vei hjem, etter å ha pakket ned sakene sine fra salgsboden, spurte om jeg ville ta et bilde, og det ville jeg jo:

Og da hang disse to seg på, jeg måtte ta et bilde av dem også:

… og det var det meste av den dagen …