Uke 7 (6) Bali

Følger med på statistikken over hvor mange sidevisninger bloggen får, og jeg ser at gårsdagens katastrofemelding gjorde susen; besøket gikk opp, og det kom flere kommentarer. Kanskje jeg burde legge meg til en krimserieform, eller satse på katastrofeinnslag, slik som nyhetskanalene gjør? Jeg kunne jo for eksempel melde meg savnet, og beskrive hvordan jeg er skibrudden på et avsidesliggende hotell, eller en øde strand? Vel, det er vel ikke så langt unna det jeg gjør i dag ... et øyebikksbilde fra elendigheten:

.... så spøk til side, vi går rett på de harde, objektive realiteter:

En veldig fin måte å få sett mye av et nytt sted på kort tid er å leie seg en engelsktalende sjåfør med bil. Det gjorde jeg i går, og etter kartet å dømme dekket turen en stor del av øya. Dessverre regnet det en god del av tiden, så vi hadde ikke det store rundsynet.

Turen ble som en revy med mange, svært ulike innslag; fra den vestlig pregete Kuta, med moderne, til dels eksklusive butikker, via Ubud, kunstnerbyen, regnskog med aper, hindutempel, risterrasser, vulkankrater, massemønstring av hinduer i feststemning … for så å avslutte i Nirwana. Skulle jeg sammenligne turen med et måltid, ville det være som å blande lutefisk, pasta og riskrem på samme tallerken.

Jeg begynner med et bilde fra tempelet Tampak Siring, der hinduer bader i det hellige vannet. Om det skulle være en side ved det jeg opplevde som tegnet seg klarere enn noe annet, må det være hinduismens plass her på Bali, og de uttrykk denne tro gir seg i befolkningen:

Vi startet i Ubud, et sted som har blitt svært så populært. Hovedvekten av turistene var kvinner i alle aldre, men flest unge (eller er det bare mine fordommer som sier at på slike steder, med mange ”art cafés”, kunstutstillinger og et vell av kuturtilbud, der er det mest (enslige) kvinner?) En kontrast som faller meg inn må være steder fulle av irske puber med engelsk fotball (Magaluf på Mallorca?). Steder med overvekt av (fulle) menn som, angivelig, er på utkikk etter damer, uten at det er så mange andre damer der enn dem som har kommet sammen med dem, eller damer som de ikke vil ha, eller klarer å få.

Ubud har egen konge, jeg gikk en tur i palasset hans. Det var så mange fotomotiver over alt hvor du snudde deg, men det var ikke så lett å få med seg det hele, og slett ikke hvor gjennomført mange av disse byggene er: Det er en helhet mellom bygningenes utforming og plassering, ornamenteringen og beplantingen:

Jeg ble litt overveldet av kunst og kulturtilbudet i Ubud, alle butikkene med artefacts … for jeg hadde ikke ventet noe slikt der. I tillegg krydde det av ulike kafeer, barer og spisesteder, det samme gjaldt hoteller, moteller og hjemmelosji (”home stay”, hvor man kan bo hos en lokal familie).

Et fenomen som fulgte oss på hele turen var disse stolpene (stort sett bare bambus) som sto plantet langs veien. De bøyde seg utover og ned mot veien, og så hang det forskjellig utformede ”dusker”, eller rosetter fra disse. Min sjåfør forklarte at de settes opp i forbindelse med festivaler/religiøse fester (?? forsto jeg, tror jeg), og januar er visst en måned med mye festivitas. Jeg antar dette har med hinduistiske tradisjoner å gjøre, for 90% av innbyggerne på Bali er hinduer, og som jeg kommer tilbake til litt senere, er de glad i å markere sin tro med mat, kledninger, fester, ofringer … Mitt inntrykk er at det er en religion som for mange omslutter og definerer hele deres tilværelse. Jeg leste i dag, i Insight Guides (Bali & Lombok), at det kan være et problem for balinesere som søker karriere i større, internasjonale selskaper, at de er for mye borte fra jobben på grunn av at de må delta i mange seremonier. For de som vokser opp i en slik kultur vil jeg tro at den sosiale deltagelsen i seremonier er et trygt og posistivt fenomen, ved at de deler samfunnets (som ikke strekker seg lenger enn til familien, naboen, lokalsamfunnet?) felles mål og verdier. Det verste som kan skje en balineser er at han eller hun ekskluderes fra fellesskapet (det kan skje ved brudd på gjeldende moralske normer, kilde: Insight Guides, Bali & Lombok).  

Jeg ville en tur i apekattskogen (”Monkey Forest”), for nå har jeg sett aper så mange steder at det blir nesten som å dra for å sammenligne dem. Denne skogen, eller parken, var særdeles flott, spesielt vegetasjonen; tropisk regnskog med enorme trær, men også bygninger, statuer, murer og hellelegginger var flott. Det var mange aper i parken, jeg syntes nesten det var som å være i en film med de omgivelsene som var der, nesten uvirkelig. Det var både levende og menneskeskapte aper i parken:

Apene var seg selv, her er det en mor som får oppmerksomhet av avkommet:

Figurene langs murene var dekorative og flotte, selv om det kanskje ikke er kunst alt man ser: Balineserne lager figurer av stein og tre hel tiden og utsmykker bygninger, hager, templer etc. Jeg vil si at denne hangen til ornamentering er et av de mest karakteristiske trekk ved det jeg ser, noe av det jeg lettest legger merke til. Morsomme kan disse figurene også være, her et par eksempler:

Her en annen:

Uten kommentar:

Etter et så profant besøk syntes jeg det var på sin plass med et renselsesbesøk i Tampak Siring tempelet. Jeg har allerede vist et bilde av den hellige kilden, her tar jeg med et bilde som på grunn av regn og tåke fikk inngangen til å se nærmest overjordisk ut; veien til ...

Så kom vi til risterrassene. Ikke at de var så voldsomme i utstrekning, men disse er visst berømte her på Bali; de er svært gamle (flere århundrer) og man har laget et amfiteater med en sober restaurant og utsiktplass på andre siden av dalen. Det hvilte en spesiell ro og atmosfære over dalen.

Amfiteateret:

Jeg likte særlig den delen av restauranten som hadde lave bord med puter rundt, som et japansk spisested, det passet godt med atmosfæren forøvrig. Japanske interiører står for meg som enkle (det er kanskje riktigere å kalle dem minimalistiske?), de innbyr til ro, man oppfører seg dannet (legg merke til skoene som er satt igjen nedenfor sitteplassen), noe som i sum gir stedet inntrykk av verdighet.

Selv satte jeg meg på den delen av restauranten med høye stolben (får vondt i ryggen av lave puter), men inntrykket av ro og verdighet var den samme, da jeg nøt min smakfulle lunch foran de århundregamle risterrassene.

Også her hadde de selvsagt sine figurer som passet på dem:

Fra risterrassene bar det opp i fjellet. Da var det slutt på den gode utsikten for en stund, for regn og tåke ødela mye av sikten. På toppen av calderaen (vulkankrateret) fikk jeg likevel tatt et bilde av den, i retning av Balis største innsjø (7 kilometer lang). Dette er en aktiv vulkan som har hatt jevnlige utbrudd, det siste i år 2000.

Det er en stund siden jeg har åpnet herbariet, derfor tar jeg med denne, som jeg fant ... det husker jeg forresten ikke, det er så mange av dem:

 Så var det to timers kjøretur ned fra fjellet til sørvestsiden av Bali, der jeg skulle se tempelet Tanah Lot, som etter hvert har blitt noe av et symbol for Bali. Selve tempelet ligger på en holme noen meter fra land, og man kommer seg ikke opp der, så det blir med bildene fra land:

Det mest interessante med besøket ble ikke tempelet, men de voldsomme mengdene med folk som skulle dit, de fleste av dem hinduer. På grunn av den store interessen er det anlagt en svær parkeringsplass, det er en lang gate med store (souvenir-) butikker og restauranter på vei til tempelet (de tar selvsagt inngangspenger på et slikt sted). Når man kommer ned til havet, kryr det av hvitkledde hinduer som bærer på offergaver, røkelspinner, det er prester (brahmaner?) som velsigner folk (og/eller offergavene deres), men først og fremst virker det som om dette er en fest (uten alkohol) der hele slekta eller nabolaget deltar. Jeg husker særlig et bilde jeg har på netthinnen, da vi kjørte fra tempelet; en far med sin lille sønn bakpå motorsykkelen som svingte ut i veien, begge kledd i hvite kjortler med den spesielt knyttede turbanen (?) rundt hodet. Man så tydelig på begge at de var på vei til en festlig anledning.

Som et passende punktum etter dette skulle jeg til Nirwana. En av asias beste golfbaner, designet av Greg Norman. Dessverre ble det mørkt på dette tidspunktet, jeg har derfor ingen bilder fra banen eller klubbhuset som yter stedet noen rettferdighet. Interesserte kan jo gå inn på nettstedet deres; http://www.nirwanabaligolf.com  Jeg syntes i alle fall det så enormt mustig ut. Banen ble i 2011 kåret til den beste i Indonesia (det samme 2004 - 2009), den er på topp 100 i verden, klubbhuset har vært ranket som det beste i ”Asia Pacific” og så videre … Prisen for å spille ligger ikke innenfor min rekkevidde (1000 kroner i greenfee), men det går jo an å drømme. Jeg synes jeg får ta med et bilde fra banen, siden jeg har skrytt så mye av den; dette er hentet fra deres nettsider, tempelet Tanah Lot sees ute i havet til venstre:

Nå har jeg forlatt storbyen Kuta og funnet meg en resort på østsiden av Bali. For samme pris som jeg betalte i Kuta (200 kroner per natt), har jeg i Candidasa fått en helt ny hytte rett på stranda. Det er gullende rent her, flotte fliser på gulvet, fine møbler, puter og tepper, og badet er smykket med naturstein, så det er som å stå i en hule i naturen og dusje. Hytta mi i Kuta luktet ille, den var nedslitt, vifta bråket … mens her er det AC og varmt vann! Det som talte for hytta i Kuta var at de som jobbet der var veldig forekommende, de hadde god rede på ting, og de snakket godt engelsk. Nå har jeg kommet ut på landsbygda, og da er det som min sjåfør i går også sa, det er de færreste som snakker godt engelsk på denne delen av Bali.

Jeg bor på "Temple Cafe & Seaside Cottages". Et lite inntrykk av interiøret med utsikten mot havet:

  

… og her har jeg lagt meg ut på ei solseng nedenfor hytta. Oppå senga har jeg lagt den sarongen (batikkteppet) jeg kjøpte i apeskogen i går, og som kostet meg et apebitt. Apa trodde det var mat i posen hvor jeg hadde sarongen, og da jeg beskyttet posen bet den, jævla apa!

Nå har jeg vært ute og snorklet, for første gang siden jeg forlot Malapascua. Det var pålandsvind, derfor var det litt grumset i vannet, men jeg så likevel flere fisker, et par til og med godt over halvmeteren lange. Til i morgen har jeg bestilt båt med sjåfør (det vil si; det kom en og tilbød seg), og han skal ta meg med ut til korallrev som ligger rundt noen små øyer et stykke utenfor resorten hvor jeg bor. Der skal det visstnok være veldig mange forskjellige fisker og koraller. Jeg gleder meg!  

Jeg vil ha med et par detaljer fra hagen før jeg slutter: Her en artig detalj som jeg så først etter en stund; et fuglebur. Bare det ikke skal være en hane i det! ... men ved nærmere ettertanke; en hane får nok ikke plass i dette buret. Jeg er LEI av morrafriske haner nå!

Jeg bor på østsiden av øya, derfor har jeg ikke solnedgangen i havet, men det er i grunnen ok! Jeg klarer meg med denne, særlig siden jeg har så godt og vidt utsyn over havet:

Vi trenger alle noen som passer på oss, ser til oss og sørger for at alt går bra. Her et bilde av min beskytter i Candidasa, en gnom i hagen, rett foran inngangen min:

Det ble en lang beretning i dag. Jeg håper dere ikke er alt for slitne. God natt og sov godt!