Det er kanskje noen som kunne tenke seg å dra til Filippinene for å feriere, eller andre ting, og så lurer de på hvordan praktiske ting kan ordnes, og hva det vil koste. Når det gjelder det praktiske avhenger dét av hvor man vil dra og hvilken type ferie man ønsker. Det blir for mange alternativer til at jeg kan skrive mye om det her. Noe har jeg berørt i artklene mine, slik som ulike former for transport og litt om hvordan man kan bo. Generelt vil jeg si at infrastrukturen er relativt godt utbygd, og at det er billig å komme seg rundt. Transportmåten kan være annerledes enn hjemme, men det er mengder av informasjon å finne på internett om dette. Ta med en liten PC, IPad ... eller bruk smarttelefonen og koble opp mot Wi-Fi. Det er Wi-Fi på de aller fleste steder, også på pensjonater og restauranter, selv om forholdene langt fra er så gode som hjemme.
Nordmenn kan oppholde seg på Filippinene inntil 21 dager uten å søke om visum på forhånd. Dersom man ønsker å være lenger må man søke om visum, er man i Norge skjer det til Filippinenes ambassade. Det kan for eksempel være engangsvisum inntil 59 dager eller et "multiple entry visa", der man kan besøke landet flere ganger innenfor et tidsrom av seks måneder, men bare inntil 59 dager om gangen. Det siste kostet meg ca. 450 kroner og tok ca. én uke før det var klart.
Når det gjelder transport synes jeg særlig det er billig å fly innad i Asia. For eksempel bestilte jeg i går billett med Cebu Pacific Air fra Cebu til Manila (1t 5 min, Boeing 737). Den kostet 2 400 pesos (340 kroner). Når det gjelder transport vil jeg tro at mange veistrekninger er forbedret de siste årene, for jeg har funnet at skrekkhistorier på internett om turer fra A til B for noen år siden, de stemmer ikke lenger.
I forhold til kostnadene ved å oppholde seg her nede kan jeg gi noen eksempler fra (spesielt) Malapascua. Dette er på ingen måte det billigste stedet å oppholde seg, men jeg synes ikke det er så mye dyrere heller. Boracay vil nok være en del dyrere, men for alle steder gjelder; det går fint an å klare seg for svært lite, dersom man må eller er i stand til å leve billig. Samtidig går det an å bruke 4-5 ganger så mye som minimum uten dermed å føle at man lever noe luksusliv. Et eksempel på dét er om man tar en tricycle alene og betaler 50 pesos (7 kroner) for turen, eller man setter seg sammen med 3-4 andre på en tricycle som går i "rutetraffikk" og betaler 10 pesos (1,40). Nå er det ikke sikkert det siste er riktig så enkelt, for vi europeere er større enn lokalbefolkningen, og vi vurderes (og betaler) som utlendinger.
Jeg bor i en av disse hyttene:
Det er to boenheter i hver hytte, og for min betaler jeg 1 200 pesos (170 kroner) per natt, inkludert frokost. Frokosten er kanskje ikke allverden, men det metter da. Vil man ha noe enda billigere skal det visstnok være et sted hvor man betaler bare 800 pesos per natt litt lenger inn på øya, av samme standard men uten sjøutsikt. De to første nettene bodde jeg på en annen resort og betalte 2 500 pesos per natt. For det fikk jeg AC (strømmen er dyr her), rommet var litt finere dekorert, og det var varmt vann i dusjen (men lite vann). Frokost var ikke inkludert. Jeg synes selv jeg får mye mer valuta for pengene der jeg bor nå. Omgivelsene på de to stedene er noe forskjellig, og der vil det være et spørsmål om hva man liker: Det er stille her jeg bor nå, det forrige stedet var mer turistpreget, med fancy bar og grill på stranda. Koselige steder å oppholde seg, men det er selvsagt ikke noe i veien for at jeg kan gå dit nå også, selv om jeg ikke bor der. Disse jentene arbeider i strandbaren:
Det er halv pris i restauranten på min nåværende resort sammenlignet med andre restauranter i nærheten. Maten er ikke den mest spennende, og det er enklere å spørre hva de faktisk har enn hva de ikke har av det som står på menyen. De fleste retter ligger fra 80 - 120 pesos (11 - 17 kroner), og om man finner noe man liker er maten god den. Jeg var bortom det som skal være øyas beste restaurant litt utpå dagen for å spise lunch (Exotic resort), og for 500 pesos (70 kroner) fikk jeg et lite fingerbøl med aspargessuppe, tre pinner med tørr "Chicken Tandoori" og litt ris. Det er slett ikke alltid at det er samsvar mellom pris og kvalitet! Maten på Filippinene er heller ikke den beste i Asia, som jeg har hevdet flere ganger allerede i mine artikler. Middagsretter ligger forøvrig vanligvis i prisleiet 250 - 350 pesos på de mer "upscale" resortene, en øl koster 40 - 70 pesos, og kaffen 50 - 100 pesos, avhengig av om den er importert og brygget eller pulverkaffe. Forskjellen på å få seg noe mat i magen på et billig sted, eller sette seg på et av de dyrere og spise og drikke alt man behager kan være meget stor! Men slik er det jo også hjemme. Der er det imidlertid så dyrt å spise ute at det går selvsagt ikke an å gjøre det tre ganger om dagen, det kan man fint gjøre her.
Et av de beste stedene her nede er Malapascua Legend, med stort svømmebasseng, rom med AC og flatskjerm:
Det koster normalt 5000 pesos (700 kroner) for et rom her, men Legend har i likhet med nesten alle de andre dyrere stedene satt ned prisen, så man får et rom nå for 3 750, inkludert frokost. Jeg tror dette er en ganske vanlig pris for denne type resort på Malapascua. Et par svensker jeg snakket med på båten mellom Siquijor og Cebu hadde vært på Boracay, og der betalte de 5 600 pesos per natt for et temmelig ordinært resort, altså en god del mer. Coco Grove på Siquijor lå også i samme prisleie som Legend; 2 400 og oppover (3 800 for executive rom). Utenom sesongen kan man få gode priser, dersom man finner noe som holder åpent. Når regntiden setter inn (mars noen steder, mai andre) er det ikke lenger mange turister på disse stedene, så sesongen er kort. Fra midten av desember og ut januar er det travleste, jeg synes allerede å merke at toppsesongen er over.
De beste resortene her nede er absolutt brukbare, men jeg vil ikke på noen måte karakterisere dem som luksusresorter, dit har de langt igjen!
Apropos sesong, så avhenger det litt av hva slags type turister man snakker om. Det er svært mange dykkere rundt omkring på alle de stedene jeg har vært. De kommer nok også utenom perioden november - april. Filippinene er et dykkereldorado, kanskje det beste i verden. Det er billig å dykke her, og det er (visstnok) det billigste stedet å ta dykkersertifikat. For et par tusen kroner kan man få sertifikat for å dykke på åpent hav (open water certificate). Etter hva jeg har sett bare ved å snorkle forstår jeg at dykking er populært, og jeg er litt misunnelig på dem som kan ta seg langt under overflata over lengre tid. Det er nok av "Dive Shops" på Malapascua. Øya er berømt for å være det eneste stedet hvor man kan være sikker på å få se "Tresher Sharks" på noenlunde grunt vann.
Thresher Shark kan bli 5 - 6 meter lange:
I tillegg garanterer man nesten at dykkere vil få se "Manta Ray", verdens største rokke. Disse kan bli 6 - 7 meter mellom vingetuppene. Den største som noen gang er målt var 7,6 m og veide 1 300 kilo (kilde: Wikipedia):
Men nå dykker jeg ikke selv, dessverre, så jeg har ikke fått gleden av å se disse skapningene. Jeg kunne fått en smak på scubadykking for 3000 pesos (420 kroner); først en orientering om hva scubadykking går ut på og deretter ett dykk ned til 10 - 12 meter sammen med en instruktør. Kanskje gjør jeg det i morgen, bare for å ha prøvd det. Jeg må innrømme at det virker fristende.
Jeg får holde meg til de dyr jeg ser, og denne valpen fulgte også med hytta, han holder seg rundt der:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar