Uke 9 (1) Kuala Lumpur

Så har jeg havnet i Kuala Lumpur (ofte bare kalt KL), den største byen i Malaysia. Jeg hadde lest noe om byen og landet på forhånd, men ikke nok, og det var en stund siden. Derfor ble jeg svært overrasket da flyet først landet i det som for meg så ut som en enorm, øde palmeskog, og siden, da vi dro med buss og tog inn mot sentrum, undret jeg; hvor var bilene og bebyggelsen?

Det var flotte motorveier, men liten trafikk å se da jeg tog flytoget (KLIA) inn mot sentrum. På veien stoppet vi blant annet ved det som siden 1999 har vært Malaysias administrative og politiske hovedstad, Putrajaya, men heller ikke her var det så mye å se fra toget. Det er kanskje ikke så rart, for denne ”byen”, 20 kilometer sør-vest for KL, har blitt konstruert siden 1995 med offentlige bygninger innenfor store grøntområder, midt i Malaysias ”Silicon Valley”, der myndighetene lenge har forsøkt å tiltrekke seg investeringer fra internasjonale high-tech firmaer. Det skal da også nevnes at for meg virket det som nesten alle som kom fra flyplassen var ansatte i datafirmaer og gikk av flytoget her.

Et annet viktig førsteinntrykk var at mange kvinner hadde dekket til hodet på muslimsk vis. Jeg har etter over et døgn ikke sett en eneste niqab eller burka (heldekkende hodeplagg med åpninger bare for øynene), kvinnene her bærer hva jeg vil kalle en ”moderne” muslimsk kledning, med et skaut/sjal over hodet og side drakter. Det er åpenbart at kvinnene i KL bærer denne klestypen med stolthet, for de gjør mye ut av den. Noen bruker praktfulle, fargerike stoffer. Det virker som det er en drakt som gir dem en ekstra autoritet. Islam er den dominerende religionen i Malaysia, særlig i vest (”peninsular Malaysia”). Den største folkegruppen er Malayerne, som innvandret fra Sumatra, og disse begynte å konvertere til islam i det 13. og 14. århundre. På malayisk Borneo i øst er mer enn halvparten av innbyggerne innfødte (”indigenous”) med et mer primitivt levevis, først og fremst jordbruk. Mange av disse praktiserer fortsatt animistiske riter, selv om islam og delvis kristendom er utbredt.    

Jeg måtte jo sjekke opp hvorfor jeg ble så overrasket over størrelsen på KL. Mens jeg i underbevisstheten hadde tenkt meg en by på størrelse med de største i Asia, så viste det seg at den "bare" har 1,6 millioner innbyggere, altså ca. en tiendedel av byer som Manila, Jakarta, Bangkok eller Shanghai. Ikke rart det ikke var det samme trykket her. Malaysia har totalt 28 milioner innbyggere, fordelt over et landområde på 330 000 kvkm (67. største), altså på størrelse med Norge og Vietnam.

Da jeg hadde fått installert meg var det blitt mørkt, og jeg gikk ut for å få meg noe å spise. Jeg bor i et område som heter Bukit Bintang, i den sørlige delen av forretningsstrøket ”Det gylne triangel”. Det var et yrende liv i gatene, og som så mange andre steder i Sør-øst Asia var det mange bra og rimelige spisesteder å finne rett på gata. En tallerken med and; 32 kroner, en liten bolle ris; 2 kroner. Det er forresten godt med rimelige overnattingssteder i denne bydelen. Skal man enda lenger ned i pris kan man prøve Chinatown, ellers er den nordlige delen av Det gylne triangel stedet om man vil bo og spise flott og gå på fine nattklubber.

Jeg har forbundet KL med skyskrapere, et moderne Asia, og øverst i det neste bildet kan Malaysias mest kjente landemerke sees, tvillingtårnene (Petronas Towers).

Den gata jeg har satt meg ned i her er sterkt påvirket av kinesisk kultur og kinesere. Kineserne har en lang og viktig historie i Malaysia (siden 1800-tallet), og de har dominert forretningslivet her. Jeg har tidligere hørt at siden Malaysia er et muslimsk land (islam er statsreligion), så er det bare inne på hotellene man får kjøpt alkohol. Stor var derfor min overraskelse da mange satt med store ølflasker på bordene, ute på gata. I dette området serveres det øl på alle spisesteder, i alle fall de jeg har sett.

Malaysia har en meget spennende historie, og det er et land med en svært sammensatt kultur. Jeg har hatt stor nytte av guideboken "Eyewitness Travel" for Malaysia og Singapore. Dette er en type guidebøker jeg har brukt mye tidligere, særlig i forbindelse med besøk i byer. De har noen fantastiske bilder og illustrasjoner (blant annet 3D- tegninger av gater og bygninger) som gjør det både enkelt og interessant å sette seg nærmere inn i sider ved reisemålet.

Etter en god natts søvn spaserte jeg nordover i Det gylne triangel for å se tvillingtårnene med mer. Jeg har sett at man ikke anbefaler å spasere i KL på grunn av varmen, forurensing og dårlige fortau. Jeg syntes det gikk greit, men hvordan man vil ta seg frem får være opp til en hver. Dersom man ikke vil gå, har KL et meget godt utbygd transportsystem. 

Vel fremme i Det gylne triangel var det ikke noen tvil om at KL har mange skyskrapere. Forretningsstrøket virker veldig moderne.

... og den mest berømte bygningen(e) av dem alle, Petronas Towers (tvillingtårnene). Jeg hadde håpet å komme meg opp til utsiktsplattformen, men da måtte jeg ventet fem timer, så det gadd jeg ikke. Å se tårnene utenfra holdt for meg. De er 403 meter høye (452 med antennene) og har 88 etasjer. Da de sto ferdig i 1998 var de verdens høyeste bygninger, en status de beholdt frem til 2004. Arkitekt var César Pelli (kilde: Wikipedia).

  

Bak tvillingtårnene (man kunne gå gjennom dem) lå det enorme kjøpesenteret Suria KLCC. Jeg har skrevet litt om kjøpesentre tidligrere i denne bloggen, for på meg virker det som å handle slike steder er asiatenes største hobby. Her er bare et lite utsnitt (skulle hatt vidvinkel), det var mange etasjer, glassheis og flere avdelinger.

Eksklusivt var det også:

Bak kjøpesenteret var det en stor park (KLCC Public Park), en grønn lunge midt i høyhusjungelen. Her har jeg tatt et bilde av noe av vannspeilet i parken med Petronas Towers i bakgrunnen.

Før jeg forlot Det gylne triangel måtte jeg en tur innom akvariet som ligger i kurssenteret (KL Convention Center), like ved kjøpesenteret. Jeg hadde jo håpet å få tatt bilder av de fiskene jeg ikke fikk med meg da jeg snorklet, for akvariet hadde også avdeling med fisk som finnes ved korallrev. Men dengang ei, lyset var for dårlig, så lukkertiden på kameraet (telefonen) ble for langsom (fiskene ble utydelig). Derimot fikk jeg med meg disse oterne som lekte seg. Den ene holder seg i ro, så han (eller hun?) vises tydelig, den andre farer som en pil gjennom vannet, så den blir bare som en mørk skygge. Ellers er det ikke mye otere holder seg i ro!

I tillegg inneholdt akvariet svært mange fisker (skapninger ...) som jeg aldri har sett før, eller trodde eksisterte. Om et av fiskeslagene jeg ikke klarte å fa et ordentlig bilde, sto det på en plakat at innfødte hadde obsevert at eksemplarer av arten hadde hoppet opp av vannet og snappet med seg apekatter som satt på greiner over vannet. De var visstnok særdeles aggressive (!)  Andre fisker ble aggressive av å spise giftige planter, og en type fisk som spiste giftige planter ble selv giftig av dette. En særing jeg fikk bilde av var  denne kjempen, som lever i amazonas, og som kan bli opp til 4,5 meter:

Etter Det gyldne triangel ville jeg se noe annet, og ved hjelp av disse togene (LRT; Light Rail Transit), kom jeg meg i løpet av få minutter til Chinatown. Det vises ikke på dette bildet, men på de øvrige stasjonene hadde de et flott system med glassvegger mellom jernbanesporet og perrongen. Først etter at togene hadde stanset på stasjonen åpnet dørene i glassveggen seg. Ekstra sikkerhet!

Chinatown i KL var ikke så stort som jeg hadde trodd, men de hadde selvfølgelig en skikkelig handlegate:

... med det sedvanlige utvalget av varer, pluss litt til, for en rimelig penge. Det var nødvendig å prute! Bak basarene lå det også flere rimelige overnattingssteder.

Etter Chinatown dro jeg en tur innom hovedjernbanestasjonen (KL Stesen Sentral), en av de flotteste bygningene i kolonistil, for å forhøre meg om mulighetene for å reise med tog nordover. Jeg vil gjerne få sett litt av landet, og det er vanskelig fra fly. Dessverre viste det seg at togene bare går om natten (ett har avgang klokken 15), så det var liten hjelp i denne transportformen. I morgen får jeg prøve hos busselskapene i stedet.

Så bar det hjem igjen, og det var like greit å finne transport denne gangen; jeg benyttet monorail banen som brakte meg til Bukit Bintang på ti minutter. Finner man ikke et tog/monorail som passer går det også busser over alt hele tiden. I tillegg er det billig å benytte Taxi i KL.